Dette kan være av stor betydning (Imsen, 2011).

Imsen (2011) har argumentert for at …

• Hvis forfatternavnet står i teksten settes kun årstall i parentes.

Imsen, G. (2011). Hva er pedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget.

3. Jørgen Sandemose har drøfta dette i sin biografi (2004, s. 522-552).

• Bruk sidetall eller kapittel hvis det vises til bestemt del av boka.

Sandemose, J. (2004). Flyktningen: Aksel Sandemose - en biografi. Oslo: Aschehoug.

• Undertittel skilles fra hovedtittel med kolon. Undertittel begynner med stor bokstav.

Elstad og Sivesind (2010) legger vekt på …

• Sitér begge navn hver gang de nevnes i teksten. Bruk "og" mellom navnene i løpende tekst.

Elstad, E. & Sivesind, K. (2010). PISA: Sannheten om skolen? Oslo: Universitetsforlaget.

• Bruk "&" mellom navnene i referanselista.

Dette er dokumentert av Andreas Sveen (Kristoffersen, Simonsen & Sveen, 2005).

• Alle etternavn angis første gang referansen forekommer. Ved senere henvisninger oppgis kun første forfatter etterfulgt av "et al." (= med flere): (Kristoffersen et al., 2005).

Kristoffersen, K. E., Simonsen, H. G. & Sveen, A. (2005). Språk: En grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget.

Dette er dokumentert av Forfatter et al. (år).

• Ved seks eller flere forfattere, oppgis bare første forfatter + "et al." (= med flere) i henvisningen.

Forfatter, A. (år). Tittel. Sted: Forlag.

• Oppgi inntil sju forfattere. Er det flere enn sju, skal de første seks oppgis, etterfulgt av ". . ." og deretter siste forfatter.

Dette ser ut til å gjelde de fleste typer etikk (Brinchmann, 2005).

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Samlaget.

• Her henvises det til hele boka. Dersom referansen kun gjelder en del av en bok med redaktør, se punktet nedenfor.

Her er det, som Ratliff (2006) har vist, store variasjoner.

• I teksten skal du henvise til kapittelforfatteren.

Ratliff, M. (2006). Prefix variation and reconstruction. I: T. D. Cravens (Ed.), Variation and reconstructions (s. 165-178). Amsterdam: John Benjamins.

• Kapittelforfatter og kapitteltittel refereres først, deretter redaktør (initialer før etternavn). Boktittel i kursiv.

• Henvisninga til boka skjer med "I:".

...argumenterer Cory (2006).

Cory, J. (2006). Activist Business Ethics. Hentet fra http://www.springerlink.com/
content/978-0-387-22848-8/

• Informasjon om hvor boken er hentet fra (URL eller databasenavn) erstatter opplysninger om sted og forlag

... viser en stor utvikling (Olstad & Tønnesson, 1986-1987).

• Her henvises det til hele verket. Ta da med tidsintervallet for når bøkene er utgitt.

Tønnesson (1986) påpeker her betydningen av...

• Henviser du til ett enkelt bind av et flerbindsverk, blir referansen som til en vanlig bok.

Olstad, F. & Tønnesson, S. (1986-1987). Norsk idretts historie (2 bind). Oslo: Aschehoug.

• Før opp antall bind i parantes.

Tønnesson, S. (1986). Norsk idretts historie, bind 2: Folkehelse, trim, stjerner. Oslo: Aschehoug.

• Bindnummer tas med som en del av tittelen.

Dette er helt grunnleggende, ifølge Florence Nightingale (sitert i Kirkevold, 2001, s. 89).

• I teksten oppgir du originalkilden og henviser til sekundærkilden.

Kirkevold, M. (2001). Sykepleieteorier: Analyse og evaluering (2. utg.). Oslo: Gyldendal.

• Før opp sekundærkilden i litteraturlista.

En sekundærkilde gjengir opplysninger fra en annen kilde. I eksempelet ovenfor er Nightingales arbeid (primærkilden) sitert i Kirkevolds bok (sekundærkilden). Som hovedregel bør du alltid gå til primærkilden. Har du ikke tilgang til primærkilden, skal du henvise til den kilden du selv har lest.

Samarbeidet begynte midt på 90-tallet (Refsdal, 1996).

Refsdal, O. (1996). Vil utrede nærare Russland-samarbeid. Milepælen, 7(1), 10-11.

• Tittelen på tidsskriftet (ikke artikkelen) samt volum/årgang i kursiv. Tidsskriftnummer i parantes.

Albert og Bell (2002) påpeker…

• Sitér begge navn hver gang de nevnes i teksten. Bruk "og" mellom navnene i løpende tekst (Bruk "&" dersom du har navnene i parentes)

Albert, S. & Bell, G. G. (2002). Timing and music. The Academy of Management Review, 27(4), 574-593.

• Bruk "&" mellom navnene i referanselista.

... viser en stor økning (Hansen, Ekholm & Kjøller, 2008).

• Alle etternavn angis første gang referansen forekommer. Ved senere henvisninger oppgis kun første forfatter etterfulgt av "et al." (= med flere): (Hansen et al., 2008).

Hansen, A. R., Ekholm, O. & Kjøller, M. (2008). Health behaviour among non-western immigrants with danish citizenship. Scandinavian Journal of Public Health, 36(2), 205-210. doi: 10.1177/1403494807085065.

• DOI oppgis dersom artikkelen har dette. Se mer under Artikkel (trykt eller elektronisk) med DOI.

... påviser ulikheter mellom menn og kvinner (Smith et al., 2008).

• Ved seks eller flere forfattere, oppgis bare første forfatter + "et al." (= med flere) i henvisningen.

Smith, D. J., Kyle, S., Forty, L., Cooper, C., Walters, J., Russell, E., . . . Craddock, N. (2008). Differences in depressive symptom profile between males and females. Journal of Affective Disorders, 108(3), 279-284. doi:10.1016/j.jad.2007.10.001

• Oppgi inntil sju forfattere. Er det flere enn sju, skal de første seks oppgis, etterfulgt av ". . ." og deretter siste forfatter.

• DOI oppgis dersom artikkelen har dette. Se mer under Artikkel (trykt eller elektronisk) med DOI.

… viser konsekvensene av dette (Aagaard, 2005) .

Aagaard, H. (2005). Ernæring nedprioriteres ofte. Sykepleien, 93(17), 68-69. doi: 10.4220/sykepleiens.2005.0041

• Oppgi DOI bakerst i referansen dersom dokumentet har DOI. Les mer om DOI.

Albert og Bell (2002) påpeker…

Albert, S. & Bell, G. G. (2002). Timing and Music. The Academy of Management Review, 27(4), 574-593. Hentet fra http://www.jstor.org/

• Ta med URL til tidsskriftets hjemmeside (ev. database). Ta med fullstendig URL dersom artikkelen er gratis tilgjengelig (open access).

Veien til helvete kan være belagt med de beste hensikter (Mehlum, 1996).

Mehlum, J. (1996, 5. desember). Monopoler, troll og gode hensikter. Dagbladet, s. 43. Hentet fra http://www.dagbladet.no

• Dato opplyses bak årstall.
• Dersom du har brukt avisas nettutgave, ta med "Hentet fra" og URL til avisas hjemmeside. 

Jeg viser her også til konklusjonene fra Investeringsutvalget (NOU 1999:11)

• Når offentlige utvalg, departementer osv. står som forfatter, kan du velge å bruke en kortform av serietittel (som her: NOU 1999:11) i stedet for henvisning til departement eller utvalg.

NOU 1999:11. (1999). Analyse av investeringsutviklingen på kontinentalsokkelen. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/
dok/NOU-er/1999/NOU-1999-11.html?id=141693

• Har du brukt forkortelsen NOU (Norges offentlige utredninger) i henvisningen, bruker du det samme i litteraturlista. Ta med hele tittelen etter årstall.

• Oppgi URL dersom du har brukt elektronisk utgave.

Før 1. okt. 2009: Stortingsmeldinger (St.meld.)

Funn fra Kultur- og kyrkjedepartementet(St.meld. nr. 10 (2007-2008), 2007) …

Etter 1. okt. 2009: Meldinger til Stortinget (Meld. St.)

Funn fra Kultur- og kyrkjedepartementet (Meld. St. 16 (2010-2011), 2011)

• Når offentlige utvalg, departementer osv. står som forfatter, kan du velge å bruke en kortform av serietittel (som her: St.meld. nr 10) i stedet for henvisning til departement eller utvalg.

St.meld. nr. 30 (2007-2008). (2007). Knutepunkt: kriterium for knutepunktstatus og vurdering    og gjennomføring av knutepunktoppdraget. Oslo: Kultur- og kyrkjedepartementet.

St.meld. nr. 30 (2007-2008). (2007). Knutepunkt: kriterium for knutepunktstatus og vurdering      og gjennomføring av knutepunktoppdraget. Hentet fra      http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/stmeld/2007-2008/xxxxxxx

Meld. St. 16 (2010-2011). (2011).Nasjonal helse- og omsorgsplan: 2011-2015. Oslo:       Helse- og omsorgsdepartementet.

Meld. St. 16 (2010-2011). (2011). Nasjonal helse- og omsorgsplan: 2011-2015. Hentet fra      http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/xxxxxxx

• Har du brukt forkortelsen St.meld. (Stortingsmelding) i henvisningen, bruker du det samme i litteraturlista. Ta med hele tittelen etter årstall.

• Oppgi URL dersom du har brukt elektronisk utgave. Dette erstatter opplysninger om sted og forlag.

Jeg viser her til Adopsjonsloven (1986) og til andre aktuelle lovtekster

• Oppgi lovens korttittel.

Adopsjonsloven. (1986). Lov om adopsjon av 28. februar 1986 nr. 8. Hentet 7. juli 2011 fra http://
lovdata.no/all/nl-19860228-008.html

• Start referansen med lovens korttittel (finnes i Lovdata). Ta med fullstendig tittel etter årstall.

• Oppgi URL dersom du har brukt elektronisk utgave. Hentet-dato tas med når det er sannsynlig at innholdet kan endres/oppdateres.

Byggteknisk forskrift (2010) gir retningslinjer for dette.

• Oppgi lovens korttittel.

Byggteknisk forskrift. (2010). Forskrift om tekniske krav til byggverk . Hentet 7. juli 2011 fra http://
lovdata.no/all/nl-19860228-008.html

• Start referansen med forskriftens korttittel (finnes i Lovdata). Ta med fullstendig tittel etter årstall.

• Oppgi URL dersom du har brukt elektronisk utgave. Hentet-dato tas med når det er sannsynlig at innholdet kan endres/oppdateres.

Tabellen i figur 3 (Statistisk Sentralbyrå, 2004) viser forholdet mellom ulike utslippskilder.

Statistisk Sentralbyrå. (2004). Kildefordelt utslipp til luft. Hentet fra http://www.ssb.no/agassn/arkiv/
tab-2006-05-11-03.html

• Oppgi URL dersom du har brukt elektronisk utgave.

... i tråd med den nye læreplanen (Utdanningsdirektoratet, u.å.).

Utdanningsdirektoratet. (u.å.). Læreplan i fordypning i norsk [Kunnskapsløftet]. Hentet fra http://www.udir.no/grep/Lareplan/
?laereplanid=134586

... i tråd med den nye rammeplanen(Kunnskapsdepartementet, 2011).

Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (rev. utg.). Oslo: Departementet.

Elektronisk utgave: 

Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (rev. utg.). Hentet fra http://www.regjeringen.no/upload
/KD/Vedlegg/Barnehager/Rammeplan_2011/KD_bokmal_
Rammeplan_2011_web.pdf

• Har du brukt elektronisk utgave erstatter URL opplysningene om sted og forlag.

... er gjort et poeng av i filmen "Et sted å leve" (Segelcke og Karlsen, 1999) der...

Segelcke, T. & Karlsen, R. (Manusforfatter og regissør). (1999). Et sted å leve [Videokassett]. Norge: Fabel & Fakta.

Nils Christie (2003) beskriver fenomenet som en ….

Christie, N. (2003, 6. november). P2-Akademiet [Radioprogram]. Oslo: NRK P2.

Derfor har Terje Nilsen (2005, spor 7) kalt det "voksne herrers orkester".

• Ta med spornr. i henvisningen.

Nilsen, T. (2005). N'te gang. På: N'te gang [CD]. Oslo: Grammofon.

Det gikk ti år fra Dvorak laget Jakobineren til han komponerte en ny opera (Lambert, 1998, s. 11).

Lambert, P. (1998). "I wanted to devote all my powers to the creation of opera":  Dvorak and the stage. I:  A. Dvorak, Rusalka [CD, bilaget]. London: Decca.

... og stiller seg derfor kritisk til reformen (Hofstad, 2011).

Hofstad, E. (2011, 5. mai). Samhandlingsreformen kan ta liv. Hentet fra http://www.sykepleien.no/
ikbViewer/page/sykepleien/nyheter/nyhetsartikler/
vis?p_document_id=653447

• Utgivelsesår: Se etter "sist oppdatert" og bruk den datoen. Mangler opplysningene skriver du u.å. (forkortelse for "uten år").
• Hentet fra: Ta med fullstendig URL.

... er i risikosonen (Diabetesforbundet, 2009).

Diabetesforbundet. (2009, 7. desember). Nedsatt glukosetoleranse. Hentet 7. juli 2011 fra http://www.diabetes.no/
no/Om_diabetes/Nedsatt_glukosetoleranse/

• Forfatter: Mangler personlig forfatter, bruker du organisasjon eller institusjon.
• Utgivelsesår: Se etter "sist oppdatert" og bruk denne datoen. Mangler opplysningene, skriver du u.å. (forkortelse for "uten år").
• Hentet fra: Ta med fullstendig URL. Ta med hentet-dato dersom det er sannsynlig at innholdet kan bli endret/oppdatert.

Dawson (2007) mener også at…

Dawson, R. (2007, 30. mai). Launching the Web 2.0 Framework [Blogginnlegg]. Hentet fra http://www.rossdawsonblog.com/weblog/
archives/2007/05/
launching_the_w.html

"Av sin ulykkelige kjærlighet til Hulda Malthe skapte han idealbildet Stella", skriver Edvard Beyer (2010, s. 515)

Etter dette ble Gorm konge i Jylland (Denmark: The Viking era, 2011)

Beyer, E. (2010). Henrik Wergeland. I: Store norske leksikon (4. utg., bind 15). Oslo: Kunnskapsforlaget.

Denmark: The Viking era. (2011). I: Encyclopædia Britannica. Hentet http://www.britannica.com/EBchecked/topic/
157748/Denmark/276114/The-Viking-era

• I mangel av personlig forfatter bruker vi her artikkel-tittel som "forfatter".
• Ta med URL når du bruker elektronisk leksikon

Dette er forklart av Matti Goksøyr (1989) i hans artikkel om den moderne idretten.

Goksøyr, M. (1989). Den moderne idretten: En rasjonell historie? Samtiden, 98(1), 61-66.

• Stoff fra kompendier skal føres opp i referanselista med henvisning til den originale kilden.

• Mangler opplysninger om opprinnelige kilde kan kompendiet selv brukes som referanse, på formen kapittel i bok med redaktør:

Goksøyr, M. (2007). Den moderne idretten: En rasjonell historie? I: Kroppsøving: Artikkelsamling i kropp, kultur og samfunn. Stord: Høgskolen Stord/Haugesund.

Dette påstås i en mastergradsoppgave fra Høgskolen Stord/Haugesund (Hansen, 2005)

Hansen, T. H. (2005). Taus kunnskap i virtuelle rom: Mediert praksis i lærarutdanninga (Mastergradsoppgave, Høgskolen Stord/Haugesund). Hentet fra http://brage.bibsys.no/hsh/
handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_4777

• Opplysning om høgskole el. universitet skal med.

Resultatene ble lagt fram på en konferanse i Glasgow så tidlige som i 1964 (Crawford, 1965)

...viste hvordan dette kan gjøres i praksis (Vachani, 2010).

Crawford, G. I. (1965). Oxygen in metals. I: J. M. A. Lenihan & S. J. Thompson (Eds.), Activation analysis: Principles and applications: Proceedings of a NATO advanced study institute held in Glasgow (s. 113-118). London: Academic Press.

• Publiserte konferansebidrag registreres på formen bok, kapittel eller tidsskriftartikkel, alt etter hvor det er publisert (i dette eksempelet: kapittel i bok).

Vachani, C. (2010, mars). Incorporating cancer survivorship care into nursing practice. I: E. Green (Chair), Enhancing knowledge, promoting quality. 16th international conference on cancer nursing. Symposium arrangert av International Society of Nurses in Cancer Care, Atlanta, Georgia, USA.

• For upubliserte konferansebidrag oppgis måned og år for konferansen, samt konferansleder, arrangør og sted.

... viser sammenhengen mellom lærernes formalkompetanse og elevenes prestasjoner (Falch & Naper, 2008)

Falch, T. & Naper, L. (2008). Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen (SØF-rapport nr. 01/08). Trondheim: Senter for økonomisk forskning

• Ta med rapportnr. i parentes etter tittel.

I følge NS-EN ISO 9001(Standard Norge, 2008) skal man...

Standard Norge. (2008). Systemer for kvalitetsstyring: Krav (NS-EN ISO 9001:2008). Oslo: Standard Norge.

U.S. Patent No. 4554399 (1985)

Cookson, A. H. (1985). U.S. Patent No. 4554399: Particle trap for compressed gas insulated transmission systems. Washington: U.S. Patent and Trademark Office.

Også dette kan det gis økonomisk støtte til (Lånekassen, 2005, s. 22)

Lånekassen. (2005). Stipend og lån til utdanning 2005-2006 [Brosjyre]. Oslo: Lånekassen.

Tabellen (fig. 5) viser at utslippene øker kraftig.

Det berømte slagordet står på gravstøtta hans (fig. 3).

Bilder og andre illustrasjoner oppgis vanligvis ikke i referanselista. Skriv i stedet alle opplysninger under bildet, ev. med info om tillatelse der det er nødvendig.

Tabelltekst:

Figur 5. Utslipp av klimagasser. Hentet fra SSB (2011): http://www.ssb.no/emner/01/04/10/
klimagassn/tab-2011-05-25-03.html

Bildetekst:

Figur 3. Grave of Karl Marx, London (Fotograf Sijmen Henriks). Hentet fra www.sijmen.nl/filo/marx.html. Brukt med tillatelse.

Les mer om bruk av andres bilder på http://ans.hsh.no/biblioteket/prosjektoppgaven

Hans Hansen (3) hevder at det nettopp ikke forholder seg slik, men at …

Fotnote nederst på sida:

• Forelesningsnotater o.l. blir ikke tatt med i bibliografien. Bruk ev. fotnote for å få med alle nødvendige opplysninger.

• Be om bekreftelse fra foreleser på at han er rett gjengitt.

Pedersen (4) mente at …

Fotnote nederst på sida:

• Samtaler blir ikke tatt med i bibliografien. Bruk ev. fotnote for å få med alle nødvendige opplysninger.

• Be om bekreftelse fra samtalepartner på at han er rett gjengitt.

Dette har jeg fått opplyst i en e-post fra bibliotekar Liv Samuelsberg (5).

Fotnote nederst på sida: 

• E-poster tas ikke med i bibliografien. Bruk ev. fotnote for å få med alle nødvendige opplysninger.

• Husk å be om tillatelse til å bruke opplysninger og sitater fra e-post.

"Å analysera vil seia å løysa opp heilskapen i ein tekst" sier Eiliv
Vinje (1993, s. 29).

• Når du bruker direkte sitat, skal henvisninga alltid inneholde sidetallet.

Vinje, E. (1993). Tekst og tolking. Oslo: Gyldendal.

Odd Hølaas skriver i forordet (Grieg, 1974, s. 12): 

Ja, med denne klarhet som var gjennomlyst av hans fantasi og gjennomglødet av hans varme, gikk han like løs på den uhyggelige kjede av skjensler som preger disse årene før krigen: Etiopia, krigsspekulasjoner, Quisling, Ossietzky-striden, Spania … For et register!

• Lengre sitat skal stå med marginnrykk, uten anførselstegn.

Grieg, N. (1974). Veien frem: Artikler i utvalg. Oslo: Gyldendal.

"The library research process per se has nine stages (...). You will be a proficient researcher when you can move comfortably through all nine stages (...)"  (George, 2008, s. 16).

• Hvis du kutter ut deler av et sitat, markeres det med tre punktum inni en parentes.

George, M. W. (2008). The elements of library research: What every student needs to know. Princeton: Princeton University Press.

NSO legger til grunn en helt ny vurderinger av risikofaktoren (Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, 2004).

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. (2004). Risikoanalyse. Oslo: NSO.

Det er tydelig at klisjeene står i kø her (Dahl, 1995a). (…) I en annen sammenheng har Dahl (1995b) vist at …

Dahl, W. (1995a). Hjerte, smerte, blod og død: Artikler om trivialiteter og kriminaliteter. Bergen: Anna forlag.

Dahl, W. (1995b). Stil og struktur: Linjer i norsk fiksjonsprosa gjennom to århundrer. Bergen: Eide.

For å unngå for mange gjentakelser av forfatter/årstall i ett og samme avsnitt, kan du bare gjenta forfatternavnet uten å ta med årstall. Eksempel: "Walker fant også ut at ….". Hvis den samme kilden blir brukt i neste/annet avsnitt, bør du likevel gå tilbake til formatet (Walker, 2000). "Ibid." blir ikke brukt i APA-systemet.

Dersom et dokument er utgitt av en offentlig instans, organisasjon eller forening, skrives navnet vanligvis fullt ut i alle siteringene. Forkorting kan brukes dersom den er mye brukt. Hvis forkortingen kan misforstås, må du ved første gangs sitering skrive både navnet og forkortelsen:

(Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon [HSH], 1999)

Ved annen gangs sitering og senere:

(HSH, 1999)

I referanselista skrives organisasjonens eller institusjonens navn fullt ut.

2. Enkelte dokumenter, særlig offentlige dokumenter, kan ha "populærnavn" i tillegg til den offisielle tittel. Et godt eksempel er L97, som egentlig har tittelen "Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen". Populærformen kan brukes slik:

Ved første gangs bruk: (Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen [L97], 1996)

Ved annen gangs bruk og senere: (L97)

I referanselista skrives tittelen fullt ut.

Viss du henviser til første utgave av ei bok, oppgis bare årstall. For seinere utgaver skal også nr. på utgaven være med, i tillegg til årstallet for denne utgaven. Eks.:

Bunkholdt, V. (2002). Psykologi: En innføring for helse- og sosialarbeidere (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Merk forskjellen på opplag og utgave: "2. utgave" betyr at teksten er endra siden 1. utgave. "3. opplag" betyr at samme utgave er trykt opp for tredje gang. Opplysninger om opplag tas ikke med.

Mangler årstall erstattes dette med u.å. (= uten år) både i teksten og i litteraturlista.

Mangler utgivelsessted, kan du sette det i skarpe klammer dersom du likevel vet hvor dokumentet er utgitt, f.eks. [Oslo]: Gyldendal.

Dersom utgivelsessted er ukjent, kan du skrive [s.l.], som er forkortelsen for latinske sine loco (dvs. uten sted).

Mangler navn på forlag, bruker du [s.n.], som er forkortelsen for latinske sine nomine (dvs. uten navn).

DOI står for Digital Object Identifier, og gir en entydig identifisering av et elektronisk dokument på nettet, for eksempel en elektronisk tidsskriftartikkel. En DOI er permanent, i motsetning til en nettadresse (URL). En DOI vil derfor vise til et bestemt dokument selv om det flyttes fra en webside til en annen.

En DOI kan se slik ut: 10.4220/sykepleiens.2005.0041. Har dokumentet DOI, setter du dette bakerst i referansen (se eksempel under artikkel med DOI).

For å finne en artikkel via en DOI, kan du bruke adressefeltet i en webleser og skrive inn http://dx.doi.org/ etterfulgt av DOIen. I dette eksempelet blir det http://dx.doi.org/10.4220/sykepleiens.2005.0041.

Les mer om DOI i Wikipedia eller hos The International DOI Foundation.