1. Paley (1981) har argumentert for at …

2. Dette kan være av stor betydning (Paley, 1981).

• Hvis forfatternavnet ikke står i teksten settes det i parentes.

3. Jørgen Sandemose har drøfta dette i sin store biografi (Sandemose, 2004, s. 522-552).

• Det kan være aktuelt å vise til sidetall eller kapittel i tillegg til årstall.

Paley, V. G. (1981). Wally’s stories: Conversations in the kindergarten. Cambridge, Mass.: Harvard University Press.

Sandemose, J. (2004). Flyktningen: Aksel Sandemose - en biografi. Oslo: Aschehoug.

• Undertittelen skilles fra hovedtittel med kolon. Første bokstav i undertittel med stor bokstav.

Good og Braden (2000) legger vekt på …

• Sitér begge navn hver gang de nevnes i teksten. Bruk "og" mellom navnene.

Good, T. L. & Braden, J. S. (2000). The great school debate: Choice, vouchers, and charters. Mahwah, N.J.: L. Erlbaum Associates.

• Bruk "&" mellom navnene.

Dette er dokumentert av Andreas Sveen (Kristoffersen, Simonsen & Sveen, 2005).

• Alle etternavn angis første gang referansen forekommer. Ved senere henvisninger oppgis kun første forfatter etterfulgt av "et al." (= med flere): (Kristoffersen et al., 2005).

Kristoffersen, K. E., Simonsen, H. G. & Sveen, A. (2005). Språk: En grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget.

Det er tydelig at klisjeene står i kø her (Dahl, 1995a). (…) I en annen sammenheng har Dahl (1995b) vist at …

Dahl, W. (1995a). Hjerte, smerte, blod og død. Bergen: Anna forlag.

Dahl, W. (1995b). Stil og struktur. Bergen: Eide.

Dette ser ut til å gjelde de fleste typer etikk (Brinchmann, 2005).

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Samlaget.

• Her henvises det til hele boka. Dersom referansen kun gjelder en del av en bok med redaktør, se punktet nedenfor.

Her er det, som Ratliff (2006) har vist, store variasjoner.

• I teksten skal du henvise til kapittelforfatteren.

Ratliff, M. (2006). Prefix variation and reconstruction. I: T. D. Cravens (Ed.), Variation and Reconstructions (s. 165-178). Amsterdam: John Benjamins.

• Kapittelforfatter og kapitteltittel refereres først, deretter redaktør (initialer før etternavn) og (i kursiv) boktittel.

• Henvisninga til boka skjer med "I:", eller på engelsk: "In".

... viser en stor utvikling (Olstad & Tønnesson, 1986-1987).

• Her henvises det til hele verket. Ta da med tidsintervallet for når bøkene er utgitt.

Tønnesson (1986) påpeker her betydningen av...

• Henviser du til ett enkelt bind av et flerbindsverk, blir referansen som til en vanlig bok.

Olstad, F. & Tønnesson, S. (1986-1987). Norsk idretts historie (2 bind). Oslo: Aschehoug.

• Før opp antall bind i parantes.

Tønnesson, S. (1986). Norsk idretts historie, bind 2: Folkehelse, trim, stjerner. Oslo: Aschehoug.

• Bindnummer tas med som en del av tittelen.

Samarbeidet begynte midt på 90-tallet (Refsdal, 1996)

Refsdal, O. (1996). Vil utrede nærare Russland-samarbeid. Milepælen, 7(1), 10-11.

• Tittelen på tidsskriftet (ikke artikkelen) samt volum/årgang i kursiv. Tidsskriftnummer i parantes.

Albert og Bell (2002) påpeker…

• Sitér begge navn hver gang de nevnes i teksten. Bruk "og" mellom navnene.

Albert, S. & Bell, G. G. (2002). Timing and Music. The Academy of Management Review, 27(4), 574-593.

• Bruk "&" mellom navnene.

... viser en stor økning (Hansen, Ekholm & Kjøller, 2008).

• Alle etternavn angis første gang referansen forekommer. Ved senere henvisninger oppgis kun første forfatter etterfulgt av "et al." (= med flere): (Hansen et al., 2008).

Hansen, A. R., Ekholm, O. & Kjøller, M. (2008). Health behaviour among non-western immigrants with danish citizenship. Scandinavian journal of public health, 36(2), 205-210.

... påviser ulikheter mellom menn og kvinner (Smith et al., 2008).

• Ved seks eller flere forfattere, oppgis bare første forfatter + "et al." (= med flere) i henvisningen.

Smith, D. J., Kyle, S., Forty, L., Cooper, C., Walters, J., Russell, E., . . . Craddock, N. (2008). Differences in depressive symptom profile between males and females. Journal of Affective Disorders, 108(3), 279-284.

• Oppgi inntil sju forfattere. Er det flere enn sju, skal de første seks oppgis, etterfulgt av ". . ." og deretter siste forfatter.

Veien til helvete kan være belagt med de beste hensikter (Mehlum, 1996)

Mehlum, J. (1996, 5. desember). Monopoler, troll og gode hensikter. Dagbladet, s. 43. Hentet fra http://www.dagbladet.no

• Dato opplyses bak årstall.
• Dersom du har brukt avisas nettutgave, ta med "Hentet fra" og URL til avisas hjemmeside. 

… kritisk sykes situasjon er blant annet beskrevet av Hupcey (2000).

Hupcey, J.E. (2000). Feeling safe: The psychosocial needs of ICU patients [Elektronisk versjon]. Journal of Nursing Scholarship, 32(4), 361-7.

• Om artikkelen er en elektronisk kopi av den trykt utgaven (PDF), kan referansen skrive på samme måte som artikler i trykte tidsskrift. [Elektronisk utgave] føyes til etter artikkeltittel.

… diskuterer om sykdom er en sosial konstruksjon (Hofmann, 2004)

Aagaard, H. (2005). Ernæring nedprioriteres ofte. Sykepleien, 93(17), 68-69. Hentet fra http://www.sykepleien.no/ikbViewer/page/sykepleien/vis/artikkel-fag?p_document_id=118604

Gore, B. (2007). Elderly population rising, but resources for them shrinking. Medical Post, 43(21). Hentet fra ProQuest.

• Dersom tidsskriftartikkelen er ulik den trykte utgaven og/eller mangler sidetall (ikke PDF), må du oppgi URL (eks. 1) eller navn på database (eks. 2).

NSO legger til grunn en helt ny vurderinger av risikofaktoren (Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, 2004)

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (2004). Risikoanalyse. Oslo: NSO.

Dette er forklart av Matti Goksøyr (1989) i hans artikkel om den moderne idretten.

Goksøyr, M. (1989). Den moderne idretten: En rasjonell historie? Samtiden, 98(1), 61-66.

• Stoff fra kompendier skal føres opp i referanselista med henvisning til den originale kilden.

• Mangler opplysninger om opprinnelige kilde kan kompendiet selv brukes som referanse, på formen kapittel i bok med redaktør:

Goksøyr, M. (2007). Den moderne idretten: En rasjonell historie? I: Kroppsøving: Artikkelsamling i kropp, kultur og samfunn. Stord: Høgskolen Stord/Haugesund.

… og det var forslag om internering av opposisjonelle (Greve, 2005).

Greve, M. (2005). Beredskapslovene. I: Store norske leksikon (Bind 2, s. 196) Oslo: Kunnskapsforlaget.

• Ta med sidetall. Hvis flerbindsverk, ta også med bind nr.

Dette påstås i en mastergradsoppgave fra Høgskolen Stord/Haugesund (Hansen, 2005)

Hansen, T. H. (2005). Taus kunnskap i virtuelle rom: Mediert praksis i lærarutdanninga. Mastergradsoppgave, Høgskolen Stord/Haugesund.

• Opplysning om høgskole el. universitet skal med.

Resultatene ble lagt fram på en konferanse i Glasgow så tidlige som i 1964 (Crawford, 1965)

...viste hvordan dette kan gjøres i praksis (Vachani, 2010).

Crawford, G. I. (1965). Oxygen in metals. I: J. M. A. Lenihan & S. J. Thompson (Eds.), Activation analysis: Principles and applications: Proceedings of a NATO advanced study institute held in Glasgow (s. 113-118). London: Academic Press.

• Publiserte konferansebidrag registreres på formen bok, kapittel eller tidsskriftartikkel, alt etter hvor det er publisert (i eksempelet: kapittel i bok).

Vachani, C. (2010, mars). Incorporating cancer survivorship care into nursing practice. I: E. Green (Chair), Enhancing knowledge, promoting quality. 16th international conference on cancer nursing. Symposium arrangert av International Society of Nurses in Cancer Care, Atlanta, Georgia, USA.

• For upubliserte konferansebidrag oppgis måned og år for konferansen, samt konferansleder, arrangør og sted.

... viser sammenhengen mellom lærernes formalkompetanse på skolen og elevenes faglige
prestasjoner (Falch & Naper, 2008)

Falch, T. & Naper, L. (2008). Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen (SØF-rapport nr. 01/08). Trondheim: Senter for økonomisk forskning

Jeg viser her også til konklusjonene fra Investeringsutvalget (NOU 1999:11)

• Når offentlige utvalg, departementer osv. står som forfatter, kan du velge å bruke en kortform av serietittel (som her: NOU 1999:11) i stedet for henvisning til departement eller utvalg.

NOU 1999:11 (1999). Analyse av investeringsutviklingen på kontinentalsokkelen. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/1999/NOU-1999-11.html?id=141693

• Har du brukt forkortelsen NOU (Norges Offentlige Utredninger) eller St.meld. (Stortingsmeldinger) i henvisningen, bruker du det samme i litteraturlista. Ta med hele tittelen etter årstall.

• Oppgi URL dersom du har brukt elektronisk utgave.

Jeg viser her til Adopsjonsloven (1986) og til andre aktuelle lovtekster

Adopsjonsloven (1986). Lov om adopsjon av 28. februar 1986 nr. 8. Hentet fra http://lovdata.no/all/nl-19860228-008.html

• Merk: Ordningsord for lover er korttittel (opplysn. om dette under hver lov i Lovdata). En trenger ikke oppgi sted og utgiver for norske lover og forskrifter.

• Oppgi URL dersom du har brukt elektronisk utgave.

Tabellen i fig. 3 (Statistisk Sentralbyrå, 2004) viser forholdet mellom ulike utslippskilder.

Statistisk Sentralbyrå (2004). Kildefordelt utslipp til luft. Hentet fra http://www.ssb.no/agassn/arkiv/tab-2006-05-11-03.html

• Oppgi URL dersom du har brukt elektronisk utgave.

... i tråd med den nye læreplanen (Utdanningsdirektoratet).

Utdanningsdirektoratet (u.å.). Læreplan i fordypning i norsk [Kunnskapsløftet]. Hentet fra http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=134586

Grunnleggende format:

Forfatter/institusjon. (Utgivelses-/oppdateringsdato). Tittel på nettside. Hentet fra URL (NB! Ikke punktum bak URL)

Elementer:

• Forfatter: Står vanligvis på nettsida. Hvis ikke personlig forfatter, bruk organisasjon eller institusjon.
• Utgitt dato: Hvis det står noe om "sist oppdatert", bruker du dette (ta gjerne også med måned og dag) Hvis du ikke finner noen slik dato, skriver du u.å. (uten år).
• Tittel: Bruk den tittelen som står på nettsida. Hvis det dreier seg om en del av en større nettside, må du oppgi det. Eks.: Læreplan i fordyping i norsk [Kunnskapsløftet].

Dawson (2007) mener også at…

Dawson, R. (2007, 30. mai). Launching the Web 2.0 Framework. Blogginnlegg sendt til http://www.rossdawsonblog.com/weblog/archives/2007/05/
launching_the_w.html

• Oppgi URL og dato.

Drivhuseffekten vil ikke minst gjøre seg gjeldende i allerede tørre regioner (Dietz, 2004)

Dietz, T. (2004). Impact of Climate Change on Drylands: With a focus on West Africa. Dordrecht: Kluwer Academic. Hentet fra Ebrary.

1. Av sin ulykkelige kjærlighet til Hulda Malthe skapte han idealbildet Stella, skriver Edvard Beyer (u.å.)

2. Etter dette ble Gorm konge i Jylland (Denmark: The Viking Age, u.å.)

3. Begrepet "Clairvoyance" er godt definert i nettutgaven av Encyclopædia Brittannica (lest 01.09.06)

Beyer, E. (u.å.). Henrik Wergeland. I: Store Norske Leksikon. Hentet fra Store Norske Leksikon Online.

Denmark: The Viking Age (u.å.). I: Encyclopædia Britannica. Hentet fra Britannica Online.

• Eks 2: I mangel av personlig forfatter bruker vi her artikkel-tittel som "forfatter"

• Eks 3: Slike korte artikler fra oppslagsverk er ikke nødvendig å ta med i referanselista - gi fulle opplysninger i teksten

... er gjort et poeng av i filmen "Et sted å leve" (Segelcke og Karlsen, 1999) der...

Segelcke, T. & Karlsen, R. (Manusforfatter og regissør). (1999). Et sted å leve [Videokassett]. Norge: Fabel & Fakta.

Nils Christie (2003) beskriver fenomenet som en ….

Christie, N. (2003, 6. november). P2-Akademiet [Radioprogram]. Oslo: NRK P2.

Derfor har Terje Nilsen (2005) kalt det "voksne herrers orkester".

Nilsen, T. (2005). N'te gang. På: N'te gang [CD]. Oslo: Grammofon.

Det gikk ti år fra Dvorak laget Jakobineren til han komponerte en ny opera (Lambert, 1998, s. 11).

Lambert, P. (1998). "I wanted to devote all my powers to the creation of opera":  Dvorak and the stage. I:  A. Dvorak, Rusalka [CD, bilaget]. London: Decca.

I følge National Fire Protection Association (2001) skal man...

National Fire Protection Association (2001). Guide for fire and explosion investigations (NFPA 921). Quincy, MA: National Fire Protection Association.

• For standarder lest fra Pronorm nettbutikk kan du også sitere som vist under "Elektronisk artikkel, ikke PDF".

U.S. Patent No. 4554399 (1985)

Cookson, A.H. (1985). U.S. Patent No. 4554399: Particle trap for compressed gas insulated transmission systems. Washington: U.S. Patent and Trademark Office.

Også dette kan det gis økonomisk støtte til (Lånekassen, 2005, s. 22)

Lånekassen (2005). Stipend og lån til utdanning 2005-2006 [Brosjyre]. Oslo: Lånekassen.

Bildet som er tatt av Dorothea Lange, og som er gjengitt på denne sida (Allern, 1998, s. 145), gir fattigdommen et ansikt.

Allern, S. (1998). Møkkagraverne: Den kritiske tradisjon. Oslo: Oktober.

Det berømte slagordet står på gravstøtta hans (Grave of Karl Marx, London).

Grave of Karl Marx, London [Bilde] (u.år). Hentet fra www.sijmen.nl/filo/marx.html

• Oppgi URL.

Hans Hansen (3) hevder at det nettopp ikke forholder seg slik, men at …

Fotnote nederst på sida:

• Forelesningsnotater o.l. blir ikke tatt med i bibliografien. Bruk ev. fotnote for å få med alle nødvendige opplysninger.

• Be om bekreftelse fra foreleser på at han er rett gjengitt.

Pedersen (4) mente at …

Fotnote nederst på sida:

• Samtaler blir ikke tatt med i bibliografien. Bruk ev. fotnote for å få med alle nødvendige opplysninger.

• Be om bekreftelse fra samtalepartner på at han er rett gjengitt.

Dette har jeg fått opplyst i en e-post fra bibliotekar Liv Samuelsberg (5).

Fotnote nederst på sida:

• E-poster tas ikke med i bibliografien. Bruk ev. fotnote for å få med alle nødvendige opplysninger.

• Husk å be om tillatelse til å bruke opplysninger og sitater fra e-post.

"Å analysera vil seia å løysa opp heilskapen i ein tekst" sier Eiliv
Vinje (1993, s. 29)

• Når du bruker direkte sitat, skal henvisninga alltid inneholde sidetallet.

Vinje, E. (1993). Tekst og tolking. Oslo: Gyldendal.

Odd Hølaas skriver i forordet (Grieg, 1974, s. 12):

Ja, med denne klarhet som var gjennomlyst av hans fantasi og gjennomglødet av hans varme, gikk han like løs på den uhyggelige kjede av skjensler som preger disse årene før krigen: Etiopia, krigsspekulasjoner, Quisling, Ossietzky-striden, Spania … For et register!

• Lengre sitat skal stå med marginnrykk, uten anførselstegn.

Grieg, N. (1974). Veien frem: Artikler i utvalg. Oslo: Gyldendal.

"The library research process per se has nine stages (...). You will be a proficient researcher when you can move comfortably through all nine stages (...)". (George, 2008, s. 16)

• Hvis du kutter ut deler av et sitat, markeres det med tre punktum inni en parentes.

George, M. W. (2008). The elements of library research: What every student needs to know. Princeton: Princeton University Press.

... skriver Travelbee (1966/1999, s 144).

• I teksten siteres både år for originalutgaven og år for oversettelsen.

Travelbee, J. (1999). Mellommenneskelige forhold i sykepleie (K. M. Thorbjørnsen, overs.). Oslo: Gyldendal. (Originalutg. 1966)

• Ta med informasjon om oversetter og originalutgaven i parentes.

Dette er helt grunnleggende, ifølge Florence Nightingale (sitert i Kirkevold, 2001, s. 89)

• I teksten oppgir du originalkilden og henviser til sekundærkilden.

Kirkevold, M. (2001). Sykepleieteorier: Analyse og evaluering (2. utg.). Oslo: Gyldendal.

• Før opp sekundærkilden i litteraturlista.

En sekundærkilde gjengir opplysninger fra en annen kilde. I eksempelet ovenfor er Nightingales arbeid (primærkilden) sitert i Kirkevolds bok (sekundærkilden). Som hovedregel bør du alltid gå til primærkilden. Har du ikke tilgang til primærkilden, skal du henvise til den kilden du selv har lest.

For å unngå for mange gjentakelser av forfatter/årstall i ett og samme avsnitt, kan du bare gjenta forfatternavnet uten å ta med årstall. Eksempel: "Walker fant også ut at ….". Hvis den samme kilden blir brukt i neste/annet avsnitt, bør du likevel gå tilbake til formatet (Walker, 2000). "Ibid." blir ikke brukt i APA-systemet.

1. Dersom et dokument er utgitt av en offentlig instans, organisasjon eller forening skrives navnet vanligvis fullt ut i alle siteringene. Forkorting kan brukes dersom den er mye brukt. Hvis forkortingen kan misforstås, må du ved første gangs sitering skrive både navnet og forkortelsen:

(Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon [HSH], 1999)

Ved annen gangs sitering og senere:

(HSH, 1999)

I referanselista skrives organisasjonens eller institusjonens navn fullt ut.

2. Enkelte dokumenter, særlig offentlige dokumenter, kan ha "populærnavn" i tillegg til den offisielle tittel. Et godt eksempel er L97, som egentlig har tittelen "Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen". Populærformen kan brukes slik:

Ved første gangs bruk: (Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen [L97], 1996)

Ved annen gangs bruk og senere: (L97)

I referanselista skrives tittelen fullt ut.

Viss du henviser til første utgave av ei bok, oppgis bare årstall. For seinere utgaver skal også nr. på utgaven være med, i tillegg til årstallet for denne utgaven. Eks.:

Bunkholdt, V. (2002). Psykologi: En innføring for helse- og sosialarbeidere (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Merk forskjellen på opplag og utgave: "2. utgave" betyr at teksten er endra siden 1. utgave. "3. opplag" betyr at samme utgave er trykt opp for tredje gang. Opplysninger om opplag tas ikke med.

Mangler årstall erstattes dette med u.å. (= uten år) både i teksten og i litteraturlista.

Mangler utgivelsessted, kan du sette det i skarpe klammer dersom du likevel vet hvor dokumentet er utgitt, f.eks. [Oslo]: Gyldendal.

Dersom utgivelsessted er ukjent, kan du skrive [s.l.], som er forkortelsen for latinske sine loco (dvs. uten sted).

Mangler navn på forlag, bruker du [s.n.], som er forkortelsen for latinske sine nomine (dvs. uten navn).