Oppgi kilder, skrive sitater, lage litteraturliste

Eksempelsamling

I forbindelse med bacheloroppgaver eller andre skriftlige oppgaver, vil du ha behov for å referere til noe andre har skrevet eller sagt. Det kan være sitater, fakta og figurer, så vel som idéer og teorier fra både skriftlige og muntlige kilder. Et formelt system for referansehåndtering er nødvendig av flere grunner:

  • Du skal vedstå deg hvilke kilder du bygger på
  • Du skal vise at du har satt deg inn i emnet og det som er skrevet om det
  • Andre skal kunne finne tilbake til kildene dine

APA-standarden
Det finnes mange ulike systemer og stiler for referansehåndtering. Felles for alle er at de gir en konsistent måte å behandle referanser på.

Standarden til American Psychological Association (APA), som vi viser her, er en mye brukt standard. APA er en variant av Harvard-systemet (forfatter-årstall-metoden). Ved HSH har alle studenter ved alle studieretninger anledning til å bruke denne. Pensumlistene ved HSH følger også APA-standarden.

APAs egen manual finner du på biblioteket: American Psychological Association (2010). Publication manual of the American Psychological Association. Washington, D.C.: APA
Nyttig info finner du også på hjemmesiden til APA Style og via den offisielle APA Style-bloggen.

For mer informasjon om ulike referansestiler, samt kildekritikk og lovgivning, se kildekompasset.no

Henvisninger i teksten
Henvisning betyr at du i den løpende teksten viser til en kilde. Bruker du APA gjøres dette ved å skrive forfatterens etternavn samt utgivelsesåret i parentes. Det kan også være aktuelt å vise til deler av kilden ved å bruke sidetall eller kapittel (se også neste avsnitt). Hvis du fletter forfatternavnet inn i teksten, settes bare årstallet i parentes. I stedet for personlig forfatter kan det være en institusjon, noen ganger bare en tittel. Se eksempler. Navnet i henvisningen og i selve referansen skal samsvare.

Sidetall
Når du bruker direkte sitat, skal henvisninga alltid inneholde sidetallet. Se eksempler nedenfor. Også når det ikke er snakk om et direkte sitat (for eksempel ved en omskrivning) bør du angi sidetall, slik at leseren lett skal kunne finne tilbake til det aktuelle avsnittet du har brukt.

Primærkilder og sekundærkilder
En primærkilde er en førstehåndskilde. En sekundærkilde gjengir derimot opplysninger fra en annen kilde. Som hovedregel bør du alltid gå til primærkilden. Slik er du sikret å unngå feil eller feiltolkninger fra sekundærkilden. Har du ikke tilgang til primærkilden, er det viktig at du henviser til den kilden du selv har lest.
Se eksempel på hvordan du henviser til en sekundærkilde.
Se også mer utfyllende informasjon om sekundærkilder (fra Høgskolen i Lillehammer).

Personlig kommunikasjon
Personlig kommunikasjon omfatter brev, e-post, samtaler og intervjuer. Det kan også dreie seg om notater fra forelesninger, handouts o.l. Opplysninger av denne typen vil ikke være mulig for andre å finne tilbake til, denne slags kilder skal derfor ikke være med i den ordinære referanselista. Henvisninger skjer i den løpende teksten, ev. i fotnote.

Fotnoter
Fotnoter brukes til tilleggsopplysninger som ikke er en naturlig del av teksten, ev. til å gi opplysninger om kilder som ikke er tatt med i referanselista. Fotnoter skilles fra hovedteksten. Fotnoter nummereres. Se eksempel på bruk: Forelesning. Se også eksempeldokument.

Litteraturliste
Litteaturlista (også kalt kildelista eller referanselista) står bakerst i oppgava og er en samla fortegnelse over litteratur og andre kilder som er brukt. Den skal ordnes alfabetisk. Ulike arbeid av samme forfatter ordnes kronologisk etter årstall. Husk: I denne lista tar du bare med slike kilder som også leseren kan finne tilbake til.
Vær oppmerksom på at dersom referansen strekker seg over flere linjer, så skal alle linjer etter linje 1 ha et innrykk (hengende innrykk, også kalt hengemarg):

Hansen, A. R., Ekholm, O., & Kjøller, M. (2008). Health behaviour among non-western immigrants with danish citizenship. Scandinavian Journal of Public Health, 36(2), 205-210. doi: 10.1177/1403494807085065

Hjelp til å lage hengende innrykk i Word

Eksempelsamling:

Her finner du eksempler på de vanligste kildetypene. Dersom du ikke finner et eksempel som dekker din referanse, velg det eksempelet som ligner mest og følg det formatet. Og husk at det er bedre å ta med for mye informasjon enn for lite! Det viktigste er at du har med nok opplysninger til at andre kan finne tilbake til kilden du har brukt.

Se også vår eksempeltekst med eksempler på henvisninger samt ferdig litteraturliste.

Bøker

Artikler

Offentlige kilder

Musikk, film, lyd

Elektroniske kilder

Andre kilder

Personlig kommunikasjon

Sitering

Generelt

Fant du ikke det du leita etter? - prøv et søk på APAs egen referanseblogg.

Kildebruk og referanselister: Eksempelsamling
Bok med én forfatter

I teksten I referanselista

Dette kan være av stor betydning (Imsen, 2011, s. 54).

Imsen (2011, s. 54) har argumentert for at ...

• Hvis forfatternavnet står i teksten settes kun årstall (og ev. sidetall) i parentes.

• Om bruk av sidetall i henvisninger: se under avsnittet "Sitering".

Imsen, G. (2011). Hva er pedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Bok med undertittel

I teksten I referanselista

3. Jørgen Sandemose har drøfta dette i sin biografi (2004, s. 522-552).

• Du bør bruke sidetall eller kapittel hvis det vises til en bestemt del av boka.

Sandemose, J. (2004). Flyktningen: Aksel Sandemose - en biografi. Oslo: Aschehoug.

• Undertittel skilles fra hovedtittel med kolon. Undertittel begynner med stor bokstav.

Bok med to forfattere

I teksten I referanselista

Elstad og Sivesind (2010, s. 32) legger vekt på ...

• Sitér begge navn hver gang de nevnes i teksten. Bruk "og" mellom navnene i løpende tekst.

Elstad, E., & Sivesind, K. (2010). PISA: Sannheten om skolen? Oslo: Universitetsforlaget.

• Bruk "&" mellom navnene i referanselista.

Bok med tre til fem forfattere

I teksten I referanselista

Dette er dokumentert av Andreas Sveen (Kristoffersen, Simonsen & Sveen, 2005, s. 56-57).

• Alle etternavn angis første gang referansen forekommer. Ved senere henvisninger oppgis kun første forfatter etterfulgt av "et al." (= med flere): (Kristoffersen et al., 2005).

Kristoffersen, K. E., Simonsen, H. G., & Sveen, A. (2005). Språk: En grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget.

Bok med seks forfattere eller flere

I teksten I referanselista

Dette har Rosness et al. gitt en oversikt over i sin rapport(2010).

• Ved seks eller flere forfattere, oppgis bare første forfatter + "et al." (= med flere) i henvisningen.

Rosness, R., Grøtan, T. O., Guttormsen, G., Herrera, I. A., Steiro, T., Størseth, F., . . . Wærø, I. (2010). Organisational accidents and resilient organisations: Six perspectives (SINTEF-rapport A17034, rev. 2). Hentet fra http://www.sintef.no/SINTEF-Teknologi-og-samfunn/Om-oss/Sikkerhet/Rapporter--Reports/Organisational-Accidents-and-Resilient-Organisations-Six-Perspectives/

• Oppgi inntil sju forfattere. Er det flere enn sju, skal de første seks oppgis, etterfulgt av ". . ." og deretter siste forfatter.

Bok med redaktør (se også neste punkt)

I teksten I referanselista

Dette ser ut til å gjelde de fleste typer etikk (Brinchmann, 2013).

Brinchmann, B. S. (Red.). (2013). Etikk i sykepleien (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

• Her henvises det til hele boka. Dersom referansen kun gjelder en del av en bok med redaktør, se punktet nedenfor.

Kapittel i bok med redaktør (se også foregående punkt)

I teksten I referanselista

... hvor dette er viktig (Berntsen, Danielsen & Almås, 2013, s. 375).

• I teksten skal du henvise til kapittelforfatter(e).

Berntzen, H., Danielsen, A., & Almås, H. (2013). Sykepleie ved smerter. I H. Almås, D-G. Stubberud, & R. Grønseth (Red.), Klinisk sykepleie 1 (4. utg., s. 355-398). Oslo: Gyldendal akademisk.

• Kapittelforfattere(e) og kapitteltittel refereres først, deretter redaktør(er) (Merk at her skal initialer før etternavn). Boktittel i kursiv. Ta med sidetall for hele kapittelet.

• Henvisninga til boka skjer med "I".

E-bok

I teksten I referanselista

...argumenterer Cory (2006).

...skriver Brill i sin bok fra 2004.

Ifølge Gladwell... (2008).

• Dersom du henviser til et bestemt sted i teksten i en e-bok lest på en e-bokleser og du mangler sidetall, oppgir du kapittelnavn eller -nr., avsnittnr. og setningsnr. Se eksempel på APAs blogg: How do I cite a Kindle?.

Cory, J. (2006). Activist Business Ethics. Hentet fra http://www.springerlink.com/
content/978-0-387-22848-8/

• Informasjon om hvor boken er hentet fra (URL eller databasenavn) erstatter opplysninger om sted og forlag

Brill, P. (2004). The winner's way [Adobe Digital Editions version].
doi:10.1036/007142363X

Gladwell, M. (2008). Outliers: The story of success [Kindle DX version]. Hentet fra http://www.amazon.com/

• Er boken lest på en e-bokleser, oppgir du hvilken e-bokversjon du har brukt og bokens DOI (ev. hvor boken er lastet ned fra).

Flerbindsverk

I teksten I referanselista

... viser en stor utvikling (Olstad & Tønnesson, 1986-1987).

• Her henvises det til hele verket. Ta da med tidsintervallet for når bøkene er utgitt.

Tønnesson (1986) påpeker her betydningen av...

• Henviser du til ett enkelt bind av et flerbindsverk, blir referansen som til en vanlig bok.

Olstad, F., & Tønnesson, S. (1986-1987). Norsk idretts historie (2 bind). Oslo: Aschehoug.

• Før opp antall bind i parantes.

Tønnesson, S. (1986). Norsk idretts historie, bind 2: Folkehelse, trim, stjerner 1939-1986. Oslo: Aschehoug.

• Bindnummer tas med som en del av tittelen.

Bok som er sitert i annen bok kilde (sekundærkilde)

I teksten I referanselista

Dette er helt grunnleggende, ifølge Florence Nightingale (sitert i Kirkevold, 2001, s. 89).

• I teksten oppgir du originalkilden og henviser til sekundærkilden.

Kirkevold, M. (2001). Sykepleieteorier: Analyse og evaluering (2. utg.). Oslo: Gyldendal.

• Før opp sekundærkilden i litteraturlista.

En sekundærkilde gjengir opplysninger fra en annen kilde. I eksempelet ovenfor er Nightingales arbeid (primærkilden) sitert i Kirkevolds bok (sekundærkilden). Som hovedregel bør du alltid gå til primærkilden. Har du ikke tilgang til primærkilden, skal du henvise til den kilden du selv har lest.

Artikkel med én forfatter

I teksten I referanselista

Samarbeidet begynte midt på 90-tallet (Refsdal, 1996).

Refsdal, O. (1996). Vil utrede nærare Russland-samarbeid. Milepælen, 7(1), 10-11.

• Tittelen på tidsskriftet (ikke artikkelen) samt volum/årgang i kursiv. Tidsskriftnummer i parantes.

Artikkel med to forfattere

I teksten I referanselista

Albert og Bell (2002) påpeker...

• Sitér begge navn hver gang de nevnes i teksten. Bruk "og" mellom navnene i løpende tekst (Bruk "&" dersom du har navnene i parentes)

Albert, S., & Bell, G. G. (2002). Timing and music. The Academy of Management Review, 27(4), 574-593.

• Bruk "&" mellom navnene i referanselista.

Artikkel med tre til fem forfattere

I teksten I referanselista

... viser en stor økning (Hansen, Ekholm & Kjøller, 2008).

• Alle etternavn angis første gang referansen forekommer. Ved senere henvisninger oppgis kun første forfatter etterfulgt av "et al." (= med flere): (Hansen et al., 2008).

Hansen, A. R., Ekholm, O., & Kjøller, M. (2008). Health behaviour among non-western immigrants with danish citizenship. Scandinavian Journal of Public Health, 36(2), 205-210. doi: 10.1177/1403494807085065.

• DOI oppgis dersom artikkelen har dette. Se mer under Artikkel (trykt eller elektronisk) med DOI.

Artikkel med seks forfattere eller flere

I teksten I referanselista

... påviser ulikheter mellom menn og kvinner (Smith et al., 2008).

• Ved seks eller flere forfattere, oppgis bare første forfatter + "et al." (= med flere) i henvisningen.

Smith, D. J., Kyle, S., Forty, L., Cooper, C., Walters, J., Russell, E., . . . Craddock, N. (2008). Differences in depressive symptom profile between males and females. Journal of Affective Disorders, 108(3), 279-284. doi:10.1016/j.jad.2007.10.001

• Oppgi inntil sju forfattere. Er det flere enn sju, skal de første seks oppgis, etterfulgt av ". . ." og deretter siste forfatter.

• DOI oppgis dersom artikkelen har dette. Se mer under Artikkel (trykt eller elektronisk) med DOI.

Artikkel (trykt eller elektronisk) med DOI (Digital Object Identifier)

I teksten I referanselista

... viser konsekvensene av dette (Aagaard, 2005) .

Aagaard, H. (2005). Ernæring nedprioriteres ofte. Sykepleien, 93(17), 68-69. doi: 10.4220/sykepleiens.2005.0041

• Oppgi DOI bakerst i referansen dersom dokumentet har DOI. Les mer om DOI.

Artikkel fra elektronisk tidsskrift, uten DOI (Digital Object Identifier)

I teksten I referanselista

Albert og Bell (2002) påpeker...

Albert, S., & Bell, G. G. (2002). Timing and Music. The Academy of Management Review, 27(4), 574-593. Hentet fra http://www.jstor.org/

• Ta med URL til tidsskriftets hjemmeside (ev. database). Ta med fullstendig URL dersom artikkelen er gratis tilgjengelig (open access).

Avisartikkel

I teksten I referanselista

Veien til helvete kan være belagt med de beste hensikter (Mehlum, 1996).

Mehlum, J. (1996, 5. desember). Monopoler, troll og gode hensikter. Dagbladet, s. 43. Hentet fra http://www.dagbladet.no

• Dato opplyses bak årstall.
• Dersom du har brukt avisas nettutgave, ta med "Hentet fra" og URL til avisas hjemmeside.

NOU

I teksten I referanselista

Jeg viser her også til konklusjonene fra Investeringsutvalget (NOU 1999:11)

• Når offentlige utvalg, departementer osv. står som forfatter, kan du velge å bruke en kortform av serietittel (som her: NOU 1999:11) i stedet for henvisning til departement eller utvalg.

NOU 1999:11. (1999). Analyse av investeringsutviklingen på kontinentalsokkelen. Oslo: Statens forvaltningstjeneste.

NOU 1999:11. (1999). Analyse av investeringsutviklingen på kontinentalsokkelen. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/
dok/NOU-er/1999/NOU-1999-11.html?id=141693

• Har du brukt forkortelsen NOU (Norges offentlige utredninger) i henvisningen, bruker du det samme i litteraturlista. Ta med hele tittelen etter årstall.

• Oppgi URL dersom du har brukt elektronisk utgave. Dette erstatter opplysninger om sted og forlag.

Stortingsmeldinger

I teksten I referanselista

Før 1. okt. 2009: Stortingsmeldinger (St.meld.)

Funn fra Kultur- og kyrkjedepartementet (St.meld. nr. 10 (2007-2008) ...

Etter 1. okt. 2009: Meldinger til Stortinget (Meld. St.)

Funn fra Kultur- og kyrkjedepartementet (Meld. St. 16 (2010-2011))

• Når offentlige utvalg, departementer osv. står som forfatter, kan du velge å bruke en kortform av serietittel (som her: St.meld. nr 10) i stedet for henvisning til departement eller utvalg.

St.meld. nr. 10 (2007-2008). Knutepunkt: kriterium for knutepunktstatus og vurdering og gjennomføring av knutepunktoppdraget. Oslo: Kultur- og kyrkjedepartementet.

St.meld. nr. 10 (2007-2008). Knutepunkt: kriterium for knutepunktstatus og vurdering og gjennomføring av knutepunktoppdraget. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Stmeld-nr-10-2007-2008-/id494857/

Meld. St. 16 (2010-2011). Nasjonal helse- og omsorgsplan: 2011-2015. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

Meld. St. 16 (2010-2011). Nasjonal helse- og omsorgsplan: 2011-2015. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-16-20102011/id639794/

• Har du brukt forkortelsen St.meld. (Stortingsmelding) i henvisningen, bruker du det samme i litteraturlista. Ta med hele tittelen etter årstall.

• Oppgi URL dersom du har brukt elektronisk utgave. Dette erstatter opplysninger om sted og forlag.

Rundskriv

I teksten I referanselista

Rundskrivet omhandler nettopp disse kravene (Kunnskapsdepartementet, 2011).

Kunnskapsdepartementet. (2011). Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter (Rundskriv F-04-11). Hentet fra http://www.regjeringen.no/upload/KD/Rundskriv/
2011/Rundskriv_F_04_11_Veileder_om_kravene_til_
pedagogisk_bemanning_i_bhg.pdf

• Hentet-dato tas ikke med, siden innholdet ikke vil endres/oppdateres.

Lov

I teksten I referanselista

Jeg viser her til Barnehageloven (2005) og til andre aktuelle lovtekster.

• Oppgi lovens korttittel.

Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager. Hentet fra https://lovdata.no/lov/2005-06-17-64

• Start referansen med lovens korttittel (finnes i Lovdata). Ta med fullstendig tittel etter årstall.

• Oppgi URL dersom du har brukt elektronisk utgave.

Forskrift

I teksten I referanselista

Byggteknisk forskrift (2010) gir retningslinjer for dette.

• Oppgi lovens korttittel.

Byggteknisk forskrift. (2010). Forskrift om tekniske krav til byggverk. Hentet 29. juni 2016 fra https://lovdata.no/forskrift/2010-03-26-489

• Start referansen med forskriftens korttittel (finnes i Lovdata). Ta med fullstendig tittel etter årstall.

• Oppgi URL dersom du har brukt elektronisk utgave. Hentet-dato tas med når det er sannsynlig at innholdet kan endres/oppdateres.

Statistikk

I teksten I referanselista

Tabell 3 (Statistisk Sentralbyrå, 2004) viser forholdet mellom ulike utslippskilder.

Statistisk Sentralbyrå. (2004). Kildefordelt utslipp til luft. Hentet fra http://www.ssb.no/agassn/arkiv/
tab-2006-05-11-03.html

• Oppgi URL dersom du har brukt elektronisk utgave.

Læreplan

I teksten I referanselista

…, som beskrevet i LKO6.

... i tråd med den nye læreplanen (Utdanningsdirektoratet, 2006).

• Om aktuelle lesere antas å kjenne forkortelsen, kan du henvise ved å bruke LK06 (teksteksempel 1), og ta med fullstendige opplysninger i litteraturlisten. Ellers må henvisningen være mer fullstendig (teksteksempel 2).

LK06. (2006). Læreplan i fordypning i norsk: NOR6-01. Hentet 05. mai 2015 fra http://www.udir.no/kl06/NOR6-01/

Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplan i fordypning i norsk: NOR6-01 (LK06). Hentet 05. mai 2015 fra http://www.udir.no/kl06/NOR6-01/

Rammeplan

I teksten I referanselista

... i tråd med den nye rammeplanen (Utdanningsdirektoratet, 2017).

Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Innhold og oppgaver. Hentet fra https://www.udir.no/rammeplan

• Har du brukt elektronisk utgave erstatter URL opplysningene om sted og forlag.

DVD/video

I teksten I referanselista

... er gjort et poeng av i filmen "Et sted å leve" (Segelcke og Karlsen, 1999) der...

Segelcke, T., & Karlsen, R. (Manusforfatter og regissør). (1999). Et sted å leve [Videokassett]. Norge: Fabel & Fakta.

Videoklipp

I teksten I referanselista

... vurdering som støtter læring (Fjørtoft, 2010).


... gir en kortfattet introduksjon til Open Access (Cham, 2013).

Fjørtoft, H. (2013, 10. november). Hva er vurdering? [Videoklipp]. Hentet fra http://mediasite.ntnu.no/Mediasite/Play/
65c64e1546d14820b1a412c9c941daa51d

Cham, J. [Piled Higher and Deeper (PHD Comics)]. (2013, 25. oktober). Open Access Explained! [Videoklipp]. Hentet fra http://www.youtube.com/watch?v=L5rVH1KGBCY

• Dersom videoen er publisert under et nick: Ta med både virkelig navn (om kjent) og screen name. Innførselen i referanselista skal være på virkelig navn.

Radioprogram, fjernsynsprogram

I teksten I referanselista

Nils Christie (2003) beskriver fenomenet som en ....

Christie, N. (2003, 6. november). P2-Akademiet [Radioprogram]. Oslo: NRK P2.

Musikk-CD

I teksten I referanselista

Derfor har Terje Nilsen (2005, spor 7) kalt det "voksne herrers orkester".

• Ta med spornr. i henvisningen.

Nilsen, T. (2005). N'te gang. På: N'te gang [CD]. Oslo: Grammofon.

Musikk-CD-bilag

I teksten I referanselista

Det gikk ti år fra Dvorak laget Jakobineren til han komponerte en ny opera (Lambert, 1998, s. 11).

Lambert, P. (1998). "I wanted to devote all my powers to the creation of opera": Dvorak and the stage. I A. Dvorak, Rusalka [CD, bilaget]. London: Decca.

Web-side med personlig forfatter

I teksten I referanselista

... og stiller seg derfor kritisk til reformen (Hofstad, 2011).

Hofstad, E. (2011, 5. mai). Samhandlingsreformen kan ta liv. Hentet fra http://www.sykepleien.no/
ikbViewer/page/sykepleien/nyheter/nyhetsartikler/
vis?p_document_id=653447

Utgivelsesår + ev. dato: Se etter "sist oppdatert" og bruk den datoen. Mangler opplysningene skriver du u.å. (forkortelse for "uten år").
Hentet fra: Ta med fullstendig URL.

Web-side uten personlig forfatter

I teksten I referanselista

... om tidspunkt og varighet (Helsedirektoratet, 2013).

Helsedirektoratet. (2013, 4. juni). Generelle retningslinjer - antibiotisk infeksjonsprofylakse. Hentet 6. desember 2016 fra http://sites.helsedirektoratet.no/sites/antibiotikabruk-i-sykehus/profylakse-ved-kirurgi/generelle-retningslinjer/Sider/default.aspx/

Forfatter: Mangler personlig forfatter, bruker du organisasjon eller institusjon.
Utgivelsesår + ev. dato: Se etter "sist oppdatert" og bruk denne datoen. Mangler opplysningene, skriver du u.å. (forkortelse for "uten år").
Hentet fra: Ta med fullstendig URL. Ta med hentet-dato dersom det er sannsynlig at innholdet kan bli endret/oppdatert.

Praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten (VAR Healthcare, tidligere PPS)

I teksten I referanselista

Bakteriologisk prøve skal tas etter skylling (VAR Healthcare, 2016).

VAR Healthcare. (2016). Stell av infiserte sår. I VAR Healthcare. Hentet 2. desember 2016 fra https://www.varnett.no

Felleskatalogen

I teksten I referanselista

Det må utvises forsiktighet ved bilkjøring, da reaksjonsevnen kan bli påvirket (Tegretol, 2013).

Tegretol. (2013). I Felleskatalogen. Hentet fra http://felleskatalogen.no

• Har du brukt trykt utgave tar du med sted og forlag istedenfor URL. Ta også med utgavenr.:

Tegretol. (2013). I Felleskatalogen (55. utg.). Oslo: Felleskatalogen.

App

I teksten I referanselista

Det må utvises forsiktighet ved bilkjøring, da reaksjonsevnen kan bli påvirket (Tegretol, 2013).

Tegretol. (2013). I Felleskatalogen for Android (Versjon 2.0) [App]. Hentet fra https://play.google.com

• Om appen er et oppslagsverk bruker du oppslagsordet først i referansen. Legg merke til at tittelen på appen ikke skal i kursiv (gjelder programvare).

• Referer du til en hel app, skal den settes opp på følgende format:

Ansvarlig/rettighetshaver. (År). Tittel på program/programvare (Versjon X) [App]. Hentet fra http://xxxxx

Blogginnlegg

I teksten I referanselista

Dawson (2007) mener også at...

Dawson, R. (2007, 30. mai). Launching the Web 2.0 Framework [Blogginnlegg]. Hentet fra http://www.rossdawsonblog
.com/weblog/archives/2007/05/launching_the_w.html

PowerPoint-presentasjon

I teksten I referanselista

Jakobsen og Olsen (2013) poengterer...

Jakobsen, G., & Olsen, B. P. (2013, 26. april). Tverrfaglig tilnærming til rehabilitering av eldre: Med pasienteksempel [PowerPoint-presentasjon].
Hentet fra http://helsekompetanse.no/sites/
helsekompetanse.no/files/Kompetanseprogram%20april-13.ppt

• Marker at det er en PowerPoint-presentasjon ved å sette dette i hakeparentes bak tittel.
• NB! I referanselista skal kun presentasjoner som er mulig å gjenfinne for andre tas med. Skal du henvise til en PowerPoint brukt i en forelesning, men som ikke er tilgjengelig for andre, bruk fotnote (les mer under Forelesning).

Oppslagsverk

I teksten I referanselista

"Av sin ulykkelige kjærlighet til Hulda Malthe skapte han idealbildet Stella", skriver Edvard Beyer (2010)

Etter dette ble Gorm konge i Jylland (Denmark: The Viking era, 2014)

Beyer, E. (2010). Henrik Wergeland. I Store norske leksikon (4. utg., bind 15). Oslo: Kunnskapsforlaget.



Denmark: The Viking era. (2014). I Encyclopædia Britannica.
Hentet fra http://global.britannica.com/EBchecked/
topic/157748/Denmark/276114/The-Viking-era

• I mangel av personlig forfatter bruker vi her artikkel-tittel som "forfatter".
• Ta med URL når du bruker elektronisk leksikon

Kompendium

I teksten I referanselista

Dette er forklart av Matti Goksøyr (1989) i hans artikkel om den moderne idretten.

Goksøyr, M. (1989). Den moderne idretten: En rasjonell historie. Samtiden, 98(1), 61-66.

• Stoff fra kompendier skal føres opp i referanselista med henvisning til den originale kilden.

• Mangler opplysninger om opprinnelige kilde kan kompendiet selv brukes som referanse, på formen kapittel i bok med redaktør:

Goksøyr, M. (2007). Den moderne idretten: En rasjonell historie. I Kroppsøving: Artikkelsamling i kropp, kultur og samfunn. Stord: Høgskolen Stord/Haugesund.

Mastergradsoppgave, dr.gradsavhandling

I teksten I referanselista

Dette påstås i en mastergradsoppgave fra Høgskolen Stord/Haugesund (Hansen, 2005)

Hansen, T. H. (2005). Taus kunnskap i virtuelle rom: Mediert praksis i lærarutdanninga (Mastergradsoppgave, Høgskolen Stord/Haugesund). Hentet fra http://brage.bibsys.no/hsh/
handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_4777

• Opplysning om høgskole el. universitet skal med.

Konferansebidrag

I teksten I referanselista

Resultatene ble lagt fram på en konferanse i Glasgow så tidlige som i 1964 (Crawford, 1965)



...viste hvordan dette kan gjøres i praksis (Vachani, 2010).

Crawford, G. I. (1965). Oxygen in metals. I J. M. A. Lenihan & S. J. Thompson (Eds.), Activation analysis: Principles and applications: Proceedings of a NATO advanced study institute held in Glasgow (s. 113-118). London: Academic Press.

• Publiserte konferansebidrag registreres på formen bok, kapittel eller tidsskriftartikkel, alt etter hvor det er publisert (i dette eksempelet: kapittel i bok).

Vachani, C. (2010, mars). Incorporating cancer survivorship care into nursing practice. I E. Green (Chair), Enhancing knowledge, promoting quality. 16th international conference on cancer nursing. Symposium arrangert av International Society of Nurses in Cancer Care, Atlanta, Georgia, USA.

• For upubliserte konferansebidrag oppgis måned og år for konferansen, samt konferansleder, arrangør og sted.

Temahefte

I teksten I referanselista

... tar utgangspunkt i at barn i barnehagealder (Høigård, Mjør & Hoel 2009)

Høigård, A., Mjør, I., & Hoel, T. (2009). Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Rapport

I teksten I referanselista

... viser sammenhengen mellom lærernes formalkompetanse og elevenes prestasjoner (Falch & Naper, 2008)

Falch, T., & Naper, L. (2008). Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen (SØF-rapport nr. 01/08). Trondheim: Senter for økonomisk forskning.

• Ta med rapportnr. i parentes etter tittel.

Standard

I teksten I referanselista

I følge NS-EN ISO 9001(Standard Norge, 2008) skal man...

Standard Norge. (2008). Systemer for kvalitetsstyring: Krav (NS-EN ISO 9001:2008). Oslo: Standard Norge.

Patent

I teksten I referanselista

U.S. Patent No. 4554399 (1985)

Cookson, A. H. (1985). U.S. Patent No. 4554399: Particle trap for compressed gas insulated transmission systems. Washington: U.S. Patent and Trademark Office.

Brosjyre

I teksten I referanselista

Også dette kan det gis økonomisk støtte til (Lånekassen, 2005)

Lånekassen. (2005). Stipend og lån til utdanning 2005-2006 [Brosjyre]. Oslo: Lånekassen.

Illustrasjoner: Bilder, tabeller, etc.

I teksten I referanselista




Dette viser at utslippene øker kraftig (se tabell 5).




Det berømte slagordet står på gravstøtta hans (se figur 3).

Bilder og andre illustrasjoner oppgis vanligvis ikke i referanselista. Skriv i stedet alle opplysninger under bildet, ev. med info om tillatelse der det er nødvendig.

Tabelltekst:

Tabell 5. Utslipp av klimagasser. Hentet fra SSB (2013): http://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/aar-forelopige/2013-05-07#content

Bildetekst:

Figur 3. Grave of Karl Marx, London (Fotograf Sijmen Henriks). Hentet fra www.sijmen.nl/filo/marx.html. Brukt med tillatelse.

Les mer om bruk av andres bilder på http://ans.hsh.no/biblioteket/prosjektoppgaven og hvordan å henvise til bilder og figurer.

Forelesning

I teksten I referanselista

Hans Hansen3 hevder at det nettopp ikke forholder seg slik, men at ...

Fotnote nederst på sida:


3 Hans Hansen: Utfordringer i psykiatrien, Forelesning ved HSH, Avd. Stord 11.09.04.

Forelesningsnotater o.l. blir ikke tatt med i bibliografien. Bruk henvisning i tekst, ev. fotnote for å få med alle nødvendige opplysninger.

Be om bekreftelse fra foreleser på at han er rett gjengitt.

Samtale, telefonsamtale

I teksten I referanselista

Pedersen4 mente at ...

Fotnote nederst på sida:


4 Ole Pedersen, personalsjef ved HÅP & TRO A/S. Telefonsamtale 01.02.05.

• Samtaler blir ikke tatt med i bibliografien. Bruk ev. fotnote for å få med alle nødvendige opplysninger.

• Be om bekreftelse fra samtalepartner på at han er rett gjengitt.

E-post

I teksten I referanselista

Dette har jeg fått opplyst i en e-post fra bibliotekar Liv Samuelsberg.5

Fotnote nederst på sida:


5 Liv Samuelsberg, avdelingsleder Høgskolebiblioteket i Haugesund. E-post 01.02.05.

• E-poster tas ikke med i bibliografien. Bruk ev. fotnote for å få med alle nødvendige opplysninger.

• Husk å be om tillatelse til å bruke opplysninger og sitater fra e-post.

Kort sitat

I teksten I referanselista

"Å analysera vil seia å løysa opp heilskapen i ein tekst" sier Eiliv
Vinje (1993, s. 29).

• Når du bruker direkte sitat, skal henvisninga alltid inneholde sidetallet.

Vinje, E. (1993). Tekst og tolking. Oslo: Gyldendal.

Mangler publikasjonen sidetall, bruk avsnitt og/eller andre inndelinger for å vise til sitat. Eksempel: (Forfatternavn, 2011, kap. 5, avsnitt 3)
Langt sitat (lenger enn 3 linjer/mer enn 40 ord)

I teksten I referanselista
Odd Hølaas skriver i forordet (Grieg, 1974, s. 12):

Ja, med denne klarhet som var gjennomlyst av hans fantasi og gjennomglødet av hans varme, gikk han like løs på den uhyggelige kjede av skjensler som preger disse årene før krigen: Etiopia, krigsspekulasjoner, Quisling, Ossietzky-striden, Spania... For et register!

• Lengre sitat skal stå med marginnrykk, uten anførselstegn.

Grieg, N. (1974). Veien frem: Artikler i utvalg. Oslo: Gyldendal.

Når deler av sitat utelates

I teksten I referanselista

"The library research process per se has nine stages (...). You will be a proficient researcher when you can move comfortably through all nine stages (...)" (George, 2008, s. 16).

• Hvis du kutter ut deler av et sitat, markeres det med tre punktum inni en parentes.

George, M. W. (2008). The elements of library research: What every student needs to know. Princeton: Princeton University Press.

Fra organisasjon/institusjon (uten personlig forfatter)

I teksten I referanselista

NSO legger til grunn en helt ny vurderinger av risikofaktoren (Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, 2004).

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. (2004). Risikoanalyse. Oslo: NSO.

Forfatteren har gitt ut flere publikasjoner samme år

I teksten I referanselista

Det er tydelig at klisjeene står i kø her (Dahl, 1995a).

I en annen sammenheng har Dahl (1995b) vist at ...

Dahl, W. (1995a). Hjerte, smerte, blod og død: Artikler om trivialiteter og kriminaliteter. Bergen: Anna forlag.

Dahl, W. (1995b). Stil og struktur: Linjer i norsk fiksjonsprosa gjennom to århundrer. Bergen: Eide.

Gjentakelse av henvisning

For å unngå for mange gjentakelser av forfatter/årstall i ett og samme avsnitt, kan du bare gjenta forfatternavnet uten å ta med årstall. Eksempel: "Walker fant også ut at ...". Hvis den samme kilden blir brukt i neste/annet avsnitt, bør du likevel gå tilbake til formatet (Walker, 2000). "Ibid." blir ikke brukt i APA-systemet.

Forkortelser

Dersom et dokument er utgitt av en offentlig instans, organisasjon eller forening, skrives navnet vanligvis fullt ut i alle siteringene. Forkorting kan brukes dersom den er mye brukt. Hvis forkortingen kan misforstås, må du ved første gangs sitering skrive både navnet og forkortelsen:

(Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon [HSH], 1999)

Ved annen gangs sitering og senere:

(HSH, 1999)

I referanselista skrives organisasjonens eller institusjonens navn fullt ut.

Årstall og utgave

Viss du henviser til første utgave av ei bok, oppgis bare årstall. For seinere utgaver skal også nr. på utgaven være med, i tillegg til årstallet for denne utgaven. Eks.:

Bunkholdt, V. (2002). Psykologi: En innføring for helse- og sosialarbeidere (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Skill mellom opplag og utgave

Merk forskjellen på opplag og utgave: "2. utgave" betyr at teksten er endra siden 1. utgave. "3. opplag" betyr at samme utgave er trykt opp for tredje gang. Opplysninger om opplag tas ikke med.

Mangler årstall erstattes dette med u.å. (= uten år) både i teksten og i litteraturlista.

Sted og forlag

Mangler utgivelsessted, kan du sette det i skarpe klammer dersom du likevel vet hvor dokumentet er utgitt, f.eks. [Oslo]: Gyldendal.

Dersom utgivelsessted er ukjent, kan du skrive [s.l.], som er forkortelsen for latinske sine loco (dvs. uten sted).

Mangler navn på forlag, bruker du [s.n.], som er forkortelsen for latinske sine nomine (dvs. uten navn).

DOI - Hva er det?

DOI står for Digital Object Identifier, og gir en entydig identifisering av et elektronisk dokument på nettet, for eksempel en elektronisk tidsskriftartikkel. En DOI er permanent, i motsetning til en nettadresse (URL). En DOI vil derfor vise til et bestemt dokument selv om det flyttes fra en webside til en annen.

En DOI kan se slik ut: 10.4220/sykepleiens.2005.0041. Har dokumentet DOI, setter du dette bakerst i referansen (se eksempel under artikkel med DOI).

For å finne en artikkel via en DOI, kan du bruke adressefeltet i en webleser og skrive inn http://dx.doi.org/ etterfulgt av DOIen. I dette eksempelet blir det http://dx.doi.org/10.4220/sykepleiens.2005.0041.

Les mer om DOI hos APA eller hos The International DOI Foundation.

Ansvarlig for sida: Biblioteket

Sida ble sist oppdatert: 06.10.2017