Du er no i arkivet for nettsidene til tidlegare Høgskolen Stord/Haugesund. Oppdatert informasjon finn du på den offisielle nettstaden til Høgskulen på Vestlandet.

Relevant for ansatte

Avtaler og utdanningssamarbeid

HSH har inngått avtaler og samarbeid om studentmobilitet med mange institusjoner både i Europa og resten av verden. Hvorfor har HSH disse avtalene? Studentmobilitet skal i følge nasjonal strategi finne sted innenfor programmer og avtaler. Dette bidrar til mer forutsigbart samarbeid mellom institusjoner og kvalitetssikrer oppholdet for studentene. Mobilitet knyttet til programmer og avtaler kan også bety stipender for de norske og/eller internasjonale studentene.

HSH har og inngår flere typer avtaler. Noen favner kun om utveksling, mens andre er mer integrerte. Avtaler i forhold til study abroad og utveksling er den «enkleste» formen for internasjonalt samarbeid, mens samarbeid om studieprogram er mer omfattende. HSH har hovedsakelig fokusert på delstudier for våre studenter, og har mange bilaterale avtaler. En oversikt over partner institusjoner finner en her.

Denne illustrasjonen er hentet fra UiO sine nettsider, og viser graden av integrert og forpliktende samarbeid innen internasjonalisering.

http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/sta/internasjonalisering/bilder/fellesgrader.gif

HSH har avtaler og deltar i følgende program:

Bilaterale avtaler

En bilateral avtale innebærer en formalisering av samarbeidet med den utenlandske institusjonen, og signaliserer at partneren er en offisiell og prioritert samarbeidspartner. Avtalen skal slå fast samarbeidets art og hvilke gjensidige forpliktelser man har innenfor samarbeidet. En avtale innebærer dermed et element av forutsigbarhet og varighet.

I en del tilfeller vil en bilateral avtale også innebære muligheter for økonomisk støtte, enten for partnerens institusjon eller ens egen. HSH får blant annet mobilitetstillegg for studentutveksling, men kun når mobiliteten finner sted innenfor avtaler. Med andre ord "lønner det seg" å ha avtaler når det gjelder studentutveksling.

Nytten og interessen for en avtale skal alltid vurderes. En avtale medfører en del forpliktelser i form av besøk, gjesteforelesere, informasjon osv. En avtale krever oppfølging og vedlikehold.

Det finnes to hovedtyper bilaterale avtaler: generelle samarbeidsavtaler og utvekslingsavtaler (herunder Study abroad-avtaler).

Generelle samarbeidsavtaler omtales gjerne som "Memorandum of Understanding, Intent of Understanding, eller "Co-operation Agreement". Dette er som oftest ganske kortfattede rammeavtaler som utgjør et formelt rammeverk for samarbeid innen forskning og/eller utdanning. Det åpnes her som regel for alle former for samarbeid uten å spesifisere nærmere. Dokumentet har i de fleste tilfeller en nokså symbolsk betydning, og innebærer i seg selv ingen forpliktelser eller konkretiseringer. Ofte vil en slik avtale ligge til grunn for andre underliggende avtaler som spesifiserer mer konkret samarbeid, enten det er forskning, studentutveksling eller samarbeid knyttet til et bestemt fagmiljø. Dersom man ønsker å inngå samarbeid med en større institusjon hvor ulike typer samarbeid eller flere miljøer kan være aktuelt på sikt, anbefales ofte en slik rammeavtale i bunnen. Da kan for eksempel spesifiserte utvekslingsavtaler eller tilslutningsavtaler inngås i etterkant.

Utvekslingsavtaler er som oftest forholdsvis detaljerte fordi de sier noe om hvem som kan utveksles, hvor mange, og på hvilke vilkår. Bilaterale utvekslingsavtaler må forhandles i hvert enkelt tilfelle. Avtalene forplikter og krever derfor at man forhandler og går nøye igjennom hva man faktisk forplikter seg til. Detaljene her er viktige fordi man må sikre forutsigbarhet og ikke minst unngå ubehagelige misforståelser i ettertid. Når det gjelder avtaler om studentutveksling skiller man gjerne mellom Europa og den øvrige verden. Innenfor Europa (EØS) foregår så og si all utveksling innenfor enten Erasmus+ eller Nordplusprogrammet (Norden) på grunn av de gode stipendordningene.

Såkalte Study abroad-avtaler er en underkategori av avtaler på feltet studentmobilitet, og egentlig ikke utveksling i tradisjonell forstand. Dette er avtaler som innebærer at man sender studenter på delstudier til utenlandske institusjoner hvor de må betale skolepenger. Dette er aktuelt i land (i stor grad engelsktalende) der man av økonomiske grunner er restriktive når det gjelder å motta "gratisstudenter" gjennom vanlig utveksling. Slike avtaler er da som oftest ikke tosidige. Lånekassen gir støtte til skolepenger inntil en viss sum pr. år for studentene, hvorav 70 % er stipend og resten lån. Les mer om dette på Lånekassens nettsider. Study abroad kan nedfelles i en egen avtale eller inkorporeres i en utvekslingsavtale som for eksempel åpner for noen gratisplasser og et større antall betalte plasser. Dette må man fremforhandle med hvert enkelt universitet.

Saksbehandlende instans for utvekslingsavtaler er Internasjonalt kontor. Dersom det primært dreier seg om forskningssamarbeid, er det FoU administrative enhet som er saksbehandlende enhet. Begge instansene kan bistå med råd i prosessen og er også de som klarerer avtaleteksten før signatur. I tillegg sørger Internasjonalt kontor for nødvendig registrering av alle bilaterale avtaler i FS og i arkivsystemet.

http://erasmus.adiyaman.edu.tr/Files/erasmus/logo_erasmus_plus.jpg

Erasmus+ er EUs program for utdanning, ungdom og idrett for perioden 2014-2021. Norge deltar i Erasmus+ gjennom EØS-avtalen. HSH er tildelt Erasmus Charter for Higher Education 2014-2020 av Europakommisjonen. Høyere utdanningsinstitusjoner som ønsker å delta i EUs utdanningsprogram Erasmus+ må ha et gyldig ECHE for å kunne delta i aktivitetene i programmet. I charteret angis HSH sine forpliktelser ved deltakelse i aktiviteter i Erasmus+. Gjennom et felles sett av forpliktelser bidrar charteret til å sikre kvaliteten på aktivitetene høyskolen deltar i med utenlandske partneruniversiteter gjennom Erasmus+. HSH Erasmus Policy Statement beskriver institusjonens strategi for å oppfylle forpliktelsene i charteret

Flertallet av avtalene HSH har inngått er gjennom Erasmus+. HSH har de siste årene hatt fokus på Europa, og ønske om å øke samarbeidet med land i EU. Internasjonalt kontor ved HSH har ansvaret for forvaltning og koordinering av programmet.

HSH tildeler stipend til utreisende Erasmus+ studenter. Stipendet gis i tillegg til lån og stipend for studier i utlandet som gis av Lånekassen, og er ikke skattepliktig for studenter. Stipendsatsene er avhengig av om studenten reiser til et høykostland eller et lavkostland. Stipendsats i studieåret 2014-2015 er € 400 per måned til Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Liechtenstein, Sverige, UK og Østerrike, og € 350 per måned til andre programland. Studenter på praksisopphold får 100 € per måned i tillegg til satsen for det aktuelle landet. Studenter med behov for tilrettelegging (special needs) kan få ekstra stipend. Innreisende studenter får stipend fra sitt universitet.

HSH tildeler stipend til ansatte for undervisningsmobilitet og ansattmobilitet gjennom Erasmus+. For mer informasjon se her.

PhD-kandidater kan reise på studentutveksling gjennom Erasmus+ fra HSH og få stipend på lik linje med andre studenter. Minimumslengden for slike opphold er 3 måneder, og utvekslingen forutsetter en avtale med det utenlandske lærestedet. PhD-kandidater som er ansatt som stipendiater ved HSH kan også søke støtte til undervisningsmobilitet og ansattmobilitet som andre ansatte.

Gjennom Erasmus+ kan norske studenter ta et praksisopphold ved en europeisk arbeidsplass som en del av studiet. Vertsinstitusjonene for praksisopphold kan være bedrifter, opplæringssentre, forskningssentre eller andre organisasjoner. På lik linje med et studieopphold i utlandet, skal studentens opphold være godkjent som en del av studieløpet. Et praksisopphold må ha en varighet på to til tolv måneder. Det er også mulig å reise ut som praksisstudent det første året etter endt utdanning.

http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/sta/internasjonalisering/avtaler/eea/logo.png

EEA Grants/Norway Grants ble etablert i 2004 da EU ble utvidet med ti nye medlemsland. Norge, Island og Liechtenstein bidrar med over 14 milliarder kroner i prosjektperioden. Formålet med stipendordningen er å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. Ordningen skal også styrke kontakten og samarbeidet mellom Norge, Island, Liechtenstein og mottakerlandene. EEA Grants/Norway Grants gir støtte til mobilitet for studenter og ansatte, utdanningssamarbeid og forskningssamarbeid med 11 europeiske mottakerland - Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn. HSH har hovedsakelig EEA grants/Norway grants avtaler med universitet og høyskoler i Polen.

Det er kun institusjoner i de 11 mottakerlandene som kan søke støtte til sitt nasjonale programkontor, men ofte forutsettes det samarbeid med en eller flere institusjoner i Norge eller et av de andre donorlandene (Island og Liechtenstein). Norske aktører, både individer og organisasjoner, kan derfor dra nytte av støtten gjennom partnerskap med en europeisk utdanningsinstitusjon.

Se programmets nettsider for mer informasjon om regelverket for de ulike utlysningene og en oversikt over åpne utlysninger i de ulike mottakerlandene (calls for proposals),

Det er mottakerlandene selv som avgjør hvilke områder som skal omfattes av stipendprogrammet. Følgende land gir støtte til utdanningssamarbeid innen høyere utdanning: Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Polen, Romania, Slovenia, og Spania.

Det er store forskjeller i utformingen av mobilitetsprogrammene i de ulike mottakerlandene. I noen land (f. eks Slovenia) utveksles studentene gjennom allerede inngåtte Erasmus+ avtaler mellom institusjonene. I andre land kreves det formelle utvekslingsavtaler mellom institusjonene (f. eks Polen). En må derfor sette seg godt inn i regelverket for det aktuelle landet, og den aktuelle utlysningen om en ønsker å inngå en avtale. Det er også mulig å søke stipend til mobilitet for ansatte gjennom EEA/Norway grants.

Deltakelse i studentmobilitet gjennom EEA/Norway grants gjøres på følgende måte:

  • Utenlandske partneruniversiteter som ønsker å sende studenter til HSH gjennom allerede inngåtte Erasmus+ avtaler, men med EEA-stipend, står fritt til dette.
  • EEA/Norway Grants-avtaler signeres med eksisterende Erasmus partnere der det er behov for dette (Polen). Partneruniversitetet får da mulighet til å velge finansieringskilde for stipendene (dvs. at studentene fra Polen kan gis enten Erasmus- eller EEA/Norway Grants-stipend etter partneruniversitetets ønske.)
  • Innreisende utvekslingsstudenter registreres og behandles som Erasmus+ studenter.

Norges deltakelse i forskningssamarbeid gjennom EEA Grants/Norway Grants administreres av NFR. Se NFRs egne programsider for mer informasjon om dette.

http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/sta/internasjonalisering/bilder/logo_nordplus.gif

Nordplus er Nordisk ministerråds utdanningsprogram innenfor livslang læreing. Programmet støtter prosjekt- og nettverksamarbeid mellom utdanningsinstitusjoner innenfor ulike sektorer i Norden og Baltikum. Det er del av et større nordisk administrativt felleskap med skoleprogram, voksenopplæringsprogram, naboprogram og språkprogram. Programmet administreres av Centre for International Mobility (CIMO) i Finland.

Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) og Norges Forskningsråd har ansvaret for informasjon og veiledning om programmet for norske søkere. Du kan lese mer om dette på SIUs egne Nordplussider.

Hensikten med Nordplus for høyere utdanning er blant annet:

  • gjennom økonomisk støtte til nettverk å knytte de nordiske lærestedene for høyere utdanning tettere sammen
  • fremme lærer- og studentmobilitet
  • fremme beste praksis og innovasjon

Målet med programmet er blant annet:

  • å bidra til å styrke og synliggjøre nordisk samarbeid og nettverksbygging
  • å bidra til utviklingsprosjekter

For å nå disse målene gis det:

  • student- og lærermobilitetsstipend
  • støtte til nye nettverk
  • støtte til kvalitetssikring
  • tilskudd for administrasjon og planlegging av nettverk

Kvoteordningen

Kvoteordningen er et stipendprogram for studenter fra utviklingsland og land på Vest-Balkan, i Øst-Europa og Sentral-Asia til studier i Norge. Årlig studerer 1100 studenter i Norge under kvoteordningen. Målsetningen med kvoteordningen er kompetansebygging i hjemlandet til studenten, samt å styrke norske læresteders deltakelse i det globale kunnskapssamarbeidet.

Studentene blir gitt utdanningsstøtte av Lånekassen etter særskilt forskrift til Lov om utdanningsstøtte, så lenge de har kvoteplass. De har da i hovedsak rettigheter som norske studenter. Den største forskjellen er at kvotestudentene kan få ettergitt utdanningsstøtten etter retur til sitt hjemland, forutsatt at de kan dokumentere varig bosetting der.

Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) overtok administrasjonen av ordningen fra Kunnskapsdepartementet 1. januar 2005. SIU er således kontaktpunkt for norske institusjoner når det gjelder administrative forhold knyttet til kvoteordningen. Internasjonalt kontor har programansvaret for kvoteordningen ved HSH og er saksbehandlende enhet, sammen med opptaksansvarlig, for opptak av kvotestudenter. Internasjonalt kontor rapporterer årlig til SIU om bruk av kvoteplasser ved HSH.

Hver programperiode er på 3 studieår. Inneværende programperiode er 2011-2014. HSH søker således SIU om kvoteplasser hvert 3. år. Kvoteordningen er under evaluering, og program perioden er forlenget til også å gjelde 2015/2016. Antall kvoteplasser nasjonalt sett har ikke økt de siste årene, og HSH er tildelt 6 kvoteplasser. Av de totalt 1100 studieplassene under ordningen er 800 forbeholdt studenter fra utviklingsland, mens 300 er forbeholdt studenter fra land på Vest-Balkan, i Øst-Europa og Sentral-Asia. HSH har 4 plasser tiltenk studenter fra øst, og 2 fra sør.

Kvotestudentene skal som en hovedregel rekrutteres gjennom etablerte samarbeidsavtaler mellom HSH og læresteder/institusjoner/organisasjoner. Dersom fagmiljøene etablerer nye samarbeidsavtaler/prosjekter som de ønsker å benytte for å rekruttere kvotestudenter må de ta kontakt med Internasjonalt kontor.

Erasmus+ undervisningsmobilitet

Erasmus+ gir mulighet til å samarbeide om undervisning, knytte og opprettholde kontakt med kollegaer, innenfor samme fagmiljø, ved universiteter og bedrifter i Europa. Mobilitet fremmer pedagogisk utvikling, kunnskap om språk og kultur, og ikke minst kan det gi tilgang til europeiske og internasjonale nettverk.

Søknadskriterier

  1. HSH må ha en Erasmus+ avtale med det utenlandske universitetet. Du finner en oversikt over avtalene her.
  2. Du må undervise i minimum 8 timer per uke og undervisningen må være en integrert del av undervisningsopplegget ved mottakerinstitusjonen. Oppholdet må være på mellom 2 dager og 2 måneder, reise kommer i tillegg, Det gis normalt støtte for inntil en uke.
  3. Innhold og omfang på undervisningen (program) må være avklart med partneruniversitetet på forhånd
  4. Oppholdet må være godkjent av din leder før avreise. Enheten må dekke eventuelle utgifter ut over stipendbeløpet.

Søknadsprosess

  1. Kontakt Leder for Internasjonalt kontor for mer informasjon og bistand til søknadsprosessen
  2. Søknad om stipend sendes til Internasjonalt kontor (IK). Bruk samme skjema som når en søker kurs. Du finner det her.
  3. Du må fylle ut en Mobility Agreement som fås på IK. Denne må signeres av avsender og mottakeruniversitet før avreise.
  4. Etter oppholdet må du levere en bekreftelse fra mottakeruniversitet, reiseoppgjør/refusjon av utgifter og levere en kort, elektronisk rapport

Søknadsfrist

Minimum 3 måneder før mobiliteten skal finne sted.

For studieåret 2016/2017 må oppholdet må være avsluttet innen 30. september 2017.

Reiseoppgjør

Erasmus+ stipendet dekker vanligvis ikke alle utgiftene man har i forbindelse med et utenlandsopphold, og avdelingen må da dekke det overskytende. Vær også oppmerksom på EUs dagssatser for opphold ikke korresponderer med de norske statlige satsene, og at stipendet ikke dekker oppholdspenger ("kostpenger") eller penger til losji og/eller reiseutgifter utover EUs oppgitte satser.

Bekreftelse og rapport etter endt opphold

I etterkant av oppholdet må du levere en bekreftelse fra partneruniversitetet om at du faktisk har reist. Denne bekreftelsen fås av IK før avreise. Du forplikter deg også til å levere en kort rapport på nett i EU-kommisjonens Mobility Tool. Lenke til rapporten vil bli sendt til deg på epost etter endt opphold.

Erasmus+ ansattmobilitet

Gjennom Erasmus+ kan du som ansatt ved HSH søke om stipend til korte opphold ved universitet, bedrifter eller organisasjoner i Europa. Ansattmobilitet innen Erasmus+ er et tilbud til alle ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner, også stipendiater og teknisk-administrativt ansatte.

Målet med oppholdet er å gi deg nye kunnskaper og ferdigheter gjennom møte med andres erfaringer og beste praksis, motivere til økt internasjonal mobilitet og bidra til økt samarbeid mellom HSH og bedrifter, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner.

Eksempel på opphold:

  • administrativt ansatte som reiser til et universitet for å lære av deres erfaringer og beste praksis (for eksempel gjennom deltakelse på en staff training week eller workshop hos en av våre partnerinstitusjoner)
  • faglig ansatte som reiser til partnerinstitusjon som gjesteforeleser
  • faglig ansatte og PhD-kandidater som reiser til en partnerinstitusjon for å få opplæring (for eksempel lab opplæring eller metodekurs)
  • opphold i en bedrift for opplæring eller observasjon
  • språkkurs

Deltakelse på konferanser støttes ikke.

Kriterier for å få stipend

  1. Mellom programland skal oppholdet vare fra 2 dager til 2 måneder utenom reise dvs. at minste totallengde for det faglige innholdet er 2 fulle arbeidsdager. For opphold i partnerland må oppholdet være minimum 5 dager. Opphold utover en uke må begrunnes spesielt, og ved lengre opphold vil stipendsatsen reduseres. Flyreisen kan være på samme dag som kurs/workshop, men det forutsetter at du får med deg hele det faglige programmet.
  2. Bekreftelse fra mottaksinstitusjon/kontaktperson. Bekreftelsen må inneholde informasjon om lengde på faglig innhold.
  3. Godkjennelse fra nærmeste leder, før avreise.

Det trengs ingen Erasmus+ avtale for å reise på ansattmobilitet mellom programland, men alle utdanningsinstitusjoner som er involverte i denne aktiviteten, må ha et Erasmus University Charter.

Søknadsprosess

  1. Kontakt Leder for Internasjonalt kontor for mer informasjon og bistand til søknadsprosessen
  2. Søknad om stipend sendes til Internasjonalt kontor (IK). Bruk samme skjema som når en søker kurs. Du finner det her.
  3. Innhold og omfang på mobiliteten avtales med partneruniversitet/organisasjonen/bedriften på forhånd. Skjema fås fra IK.
  4. Etter oppholdet må du levere en bekreftelse fra mottakeruniversitet, reiseoppgjør/refusjon av utgifter og levere en kort, elektronisk rapport

Søknadsfrist

Minimum 3 måneder før mobiliteten skal finne sted.

For studieåret 2016/2017 må oppholdet må være avsluttet innen 30. september 2017.

Reiseoppgjør

Erasmus+ stipendet dekker vanligvis ikke alle utgiftene man har i forbindelse med et utenlandsopphold, og avdelingen må da dekke det overskytende. Vær også oppmerksom på EUs dagssatser for opphold ikke korresponderer med de norske statlige satsene, og at stipendet ikke dekker oppholdspenger ("kostpenger") eller penger til losji og/eller reiseutgifter utover EUs oppgitte satser.

Bekreftelse og rapport etter endt opphold

I etterkant av oppholdet må du levere en bekreftelse fra partneruniversitetet om at du faktisk har reist. Denne bekreftelsen fås av IK før avreise. Du forplikter deg også til å levere en kort rapport på nett i EU-kommisjonens Mobility Tool. Lenke til rapporten vil bli sendt til deg på epost etter endt opphold.

Her kan du reise

I listen over avtalepartnere finner du de institusjonene HSH har Erasmus+ avtale med. Det er mulig å søke om stipden hvis en ønsker å være for eksempel gjesteforeleser ved en av disse institutsjonene.

Hvor mye får jeg i stipend?

Beregningsgrunnlag av stipendet er enhetskostnader. Stipendet skal dekke utgifter til reiseutgifter og opphold. Det vil i mange tilfeller ikke dekke alle utgiftene du vil ha i forbindelse med oppholdet, og enheten din må dekke utgifter ut over dette.

For 2015/16 er satsene som følger:

Danmark, Irland, Nederland, Sverige, UK - 112 euro pr dag

Belgia, Bulgaria, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Italia, Kypros, Liechtenstein, Luxemburg, Polen, Romania, Tsjekkia, Tyrkia, Ungarn, Østerrike - 98 euro pr dag

Latvia, Makedonia, Tyskland, Malta, Portugal, Slovakia, Spania - 84 euro pr dag

Estland, Kroatia, Litauen, Slovenia - 70 euro pr dag

Reisestipend beregnes etter hvor stor avstanden er mellom hjemsted og reisested.

Reiseavstand:

  • mellom 100 og 499 km - 180 euro per deltaker
  • mellom 500 og 1999 km - 275 euro
  • mellom 2000 og 2999 km - 360 euro
  • mellom 3000 og 3999 km - 530 euro
  • mellom 4000 og 7999 km - 820 euro
  • 8000 km eller lengre - 1100 euro

Europakommisjonens avstandskalkulator skal brukes for beregning av reiseavstand.

Lærermobilitet til en institusjon hvor HSH har en bilateral avtale vil prosedyren være tilsvarende. Utveksling vil i et normal tilfelle ikke bli tilført midler fra noe eksternt program og kostnaden må dekkes på annen måte.

Prosedyre ved besøk fra partnerinstitusjoner

  1. IK mottar som oftest henvendelse fra senderinstitusjon.
  2. IK kontakter fagavdeling for avklaring av faglige og tidsmessige forhold. Forhold knyttet til undervisning/opphold avklares mellom dekan/studieleder og senderinstitusjon, via IK.
  3. IK oversender praktiske opplysninger om reise, bolig og priser.
  4. Når dato og tid for ankomst er klart formidles dette til fagansvarlig, IK koordinerer praktiske forhold ved ankomst.
  5. Dekan/studieleder har ansvar for at vedkommende har et program for oppholdet.

Sida ble sist oppdatert: 30.08.2016