Til HSHs heimeside...
Org. nr.: 970 889 906
Adresse: HSH, Postboks 5000, N-5409 Stord
Telefon: (+47) 53 49 13 00
Epost/Mail: postmottak@hsh.no
HSHinfo:
XML-dataversjon av HSHs nyhetsoverskrifter

Spennende forskning om IKT i skolen

Sist uke la forskere i HSH fram sine funn fra den nasjonale Skolefagsundersøkelsen 2009 på EARLI-konferansen i Amsterdam.


FORMIDLING: Førsteamanuensene Per Fadnes og Lars Vavik diskuterer presentasjon av forskningsfunn på EARLI-konferansen i Amsterdam.

Over tusen lærere over hele landet har svart på undersøkelsen som HSH står bak gjennom forskningsprosjektet - Education, Curricula & Technology.

- Vi har god representativitet med barne- og ungdomsskoler og vi har stemmer fra 8 skolefag fra hele landet, skriver førsteamanuensis og prosjektleder Lars Vavik ved HSH i en pressemelding.

Faglig læring
Formålet med Skolefagsundersøkelsen er å kartlegge relasjonen mellom fag og IKT, basert på at faglig læring bør stå sentralt i norsk skole. Skolefagsundersøkelsen har derfor utført spørreundersøkelser om lærerens fagspesifikke bruk av IKT i undervisning. Dette er gjort i form av egne spørreskjema for hvert fag. I tillegg har lærernes holdninger til å bruke IKT i undervisning blitt undersøkt.

Funn som er gjort i Skolefagsundersøkelsen støtter bare delvis funnene som ITU nylig har presentert som ?Skolens digitale tilstand?.


DISKUSJON: Forskerne i HSH diskuterer arbeidet sitt.

IKT for faget, ikke faget for IKT

I skolefagundersøkelsen finner forskerne i HSH at:

  • Lærerne i alle fag, utenom kroppsøving, har oppsiktsvekkende stor tro på at IKT er positivt for undervisingen. Samtidig finner vi at lærernes faktiske bruk av IKT varierer i stor grad med fagets egenart, f.eks. blir Word brukt rettmessig oftere i norsk enn i musikk.

  • Lærerens kjønn og alder ser ikke ut til å spille en avgjørende rolle for IKT-bruk.

  • Undersøkelsen viser at det ikke er noen positiv sammenheng mellom lærerens formelle IKT-kompetanse og økt bruk av IKT i undervisningen. Altså fører ikke formell IKT utdanning til at lærerne bruker IKT mer. Til sammenligning ser vi at lærerne som oppgir en høy uformell IKT-kompetanse bruker mer IKT i undervisningen. I tillegg ser en også at for en del fag gir lav utdanning i faget en høyere bruk av IKT.

  • Lærerne har altså relativt god IKT-kompetanse og godt IKT-utstyr, men bruker IKT i beskjeden grad. Samtidig oppgir lærerne at de har stor tro på at IKT kan ha pedagogisk potensial.

  • Funn i en av delstudiene i Skolefagsundersøkelsen viser at læreren oppgir: 1) egen utdanning og 2) egen evne til å inspirere elevene, som det mest avgjørende for kvaliteten på sin egen undervisning.

  • Undersøkelsen viser også at det ukrystalliseres to typer lærere knyttet til elevenes resultat: 1) Lærere med mindre enn 30 stp utdanning i faget, som følger læreboken og som bruker mye IKT gir dårlige elevresultat. 2) Lærere med lektorutdanning, som ikke følger læreboken og bruker lite, men målbevisst IKT gir gode elevresultat.

  • Utsagnet ?IKT for faget, ikke faget for IKT? fra en av lærerne kan stå som en illustrasjon på et av hovedfunnene i Skolefagsundersøkelsen som slår fast at det ikke er mangel på IKT-kompetanse og utstyr som fører til beskjeden IKT-bruk, men lærerens pedagogiske vurdering av mangelfull faglig nytteverdi ved IKT-bruk.

  • Istedenfor å beskrive lærerens beskjedne bruk av IKT som en ?flaskehals?, gir funn fra Skolefagsundersøkelsen grunn til å beskrive beskjeden IKT-bruk som et uttrykk for lærerens faglige integritet. Lærere i norsk skole har både IKT-kompetanse og IKT-utstyr, men velger bevisst å bruke det lite for å kunne nå sine faglige mål med undervisningen.


Publisert: 04/09-2009, kl. 08:45
Art.id: 2009090000001783
Antall ganger lest: 5476

Arkivsøk: