HSH-logo med 20-årsjubileumsemblem

Søk etter studieprogram 2014/2015

Søk etter program:

Studieprogram:

MERK: Studieprogrammene skal på sikt foreligge på bokmål, nynorsk og engelsk. Arbeidet med dette er i gang, men inntil videre ber vi deg sjekke alle språkalternativene ovenfor for informasjon.

Bachelor i ingeniørfag, sikkerhet

Korte fakta:

Studieprogramkode: ING-SIKB

Avdeling: ATØM

Undervisningssted: Haugsund

Studieområde: Ingeniør

Studiepoeng: 180

Grad: Bachelor

Varighet: 6 semester

Mål: De treårige ingeniørutdanningene ved HSH er profesjonsstudier som kombinerer teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter. De tar et bevisst ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn.

Utdanningene er forskningsbaserte, med særlig vekt på forskning i bruk, og utvikling. De holder et høgt faglig nivå i internasjonal sammenheng. Formålet med bachelorutdanningene innen ingeniørfag er tredelt.

  1. Å utdanne kunnskapsrike og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for å ivareta spesialist- og rådgivningsoppgaver både i næringslivet og i offentlig virksomhet
  2. Å kvalifisere til studier på masternivå i inn- og utland
  3. Å danne grunnlag for livslang læring

Studiet har i tillegg en maritim vinkling på emnene.

Innhold: Studiet er 3-årig og kvalifiserer til en Bachelorgrad. Vi tilbyr to studieretninger på sikkerhetslinjen: Brann og HMS (helse-, miljø og sikkerhet). Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) er tildelt knutepunktfunksjon i Norgesnettet innen utdanning i brann- og sikkerhetsteknikk. Med bakgrunn i dette har Ingeniørfag profilert seg sterkt i retning av studier knyttet til sikkerhetsfag. Studier til sikkerhetsingeniør i Norge foregår kun ved Høgskolen Stord/Haugesund.

Det tas forbehold om oppstart av valgemner ut fra antall påmeldte og avdelingens bemanningssituasjon til enhver tid.

Brann:

Brannvern og sikkerhet er blitt mer og mer aktuelt i samfunnet vårt. Lange tunneler, høyere bygg og kompliserte skip gir store og spennende utfordringer for branningeniører. Velger du å studere til branningeniør ved Høgskolen Stord/Haugesund, får du kunnskaper om de prosessene som styrer en brann. Med en slik innsikt vil du være i stand til å estimere størrelsen på en eventuell brann, samt vurdere konsekvensene av brannen. Studiet er tverrfaglig, og sentrale tema er brannfysikk, risikoanalyse, internkontroll, brannvern og bygningsteknologi. Vi fokuserer og på planlegging av ulike beredskapssituasjoner generelt.

HMS:

Fokus på sikkerhet blir mer og mer viktig i dagens samfunn, og behovet for kunnskaper og kompetanse innen dette feltet er sterkt økende. HMS-studiet konsentrerer seg om flere viktige tema: HMS-internkontroll, fysisk og kjemisk arbeidsmiljø, risikovurdering og risikoanalyse, beredskapsledelse og brannvern. Du får innføring i ulykkesteori og ulykkesmodeller, organisasjonsteori og moderne ledelsessmodeller innen kvalitets- og sikkerhetsledelse.

Praktisk informasjon om studiet: Faglig innhold følger rammeplanen gitt av Utdannings- og Forskningsdepartementet. Den treårige studiemodellen er delt opp i seks semestre hvert på 30 studiepoeng og på til sammen 180 studiepoeng. Studiet preges av faglig mangfold med emner som spenner fra 10 til 30 studiepoeng. Etter tre år (180 studiepoeng) får kandidaten graden Bachelor i ingeniørfag. I det tredje året gis det mulighet til å velge valgemner tilsvarende 20 studiepoeng, inklusive emner med maritim tilknytning.

Studiet ledes av en studieleder og hvert emne har sine respektive fagansvarlige. I enkelte emner vil det være allokert studentassistenter. I hvert årskull velger studentene to tillitsvalgte som kommuniserer direkte med studieleder. I tillegg velges to referansepersoner pr. emne som kommuniserer med den fagansvarlige.

En forskningsbasert og analytisk tilnærming til emnene dominerer undervisningen i emnene som inngår i studiet. Formidlingsformene er varierte med forelesninger, oppgaveløsning i grupper samt problembasert læring som de mest vanlige. Det legges betydelig arbeid ned i forberedelser fra fagpersonellets side og det forventes derfor at studentene møter forberedt til undervisningen.

Gruppearbeid er den dominerende arbeidsformen til studentene i tillegg til individuell lesning. Studenten må påregne å arbeide i minimum 30 timer pr. studiepoeng pr. semester. Arbeidsmengden i et emne blir regnet i studiepoeng. De fleste emnene utgjør 10-15 studiepoeng. Et års studium er normalt 60 studiepoeng. Emnene går over et eller to semester.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er integrert i undervisningen med Fronter og databaserte støttesystemer som viktige verktøy i det faglige og pedagogiske arbeidet.

Undervisningen foregår primært mellom kl 08:15 og 16:00, men undervisning på ettermiddagen kan forekomme.

Jobbutsikter etter fullført studium:

Brann:

Flere tidligere studenter arbeider nå som brannsjefer. Noen arbeider i forebyggende avdeling i brannvesenet, andre er tilsatt som konsulenter i private branntekniske konsulentfirma, byggtekniske firma, forsikringsselskap og innen offshorebransjen.

HMS:

Flere tidligere studenter arbeider nå som HMSK-ledere. Som HMS-ingeniør får du bred kompetanse innen styring av sikkerhets- og kvalitetsarbeid i ulike bedrifter og offentlige etater. Du er kvalifisert for arbeid innen arbeidsmiljø, vern og sikkerhet, kvalitetsstyring og kvalitetskontroll.

Videre studier: Du kan studere videre til Mastergrad (tidligere sivilingeniør) og deretter Ph.D. (doktorgrad) ved flere høyskoler og universitet i inn- og utland.

Utvekslingsmuligheter: HSH tilrettelegger for at alle studenter skal kunne ta 1-2 semester av utdanningen utenfor Norges grenser. Det er flere avtaler innen EU-programmene Sokrates/Erasmus og Leonardo da Vinci. Du kan lese mer om HSHs utvekslingstilbud her.

Søknad (frist, Hvor søker studenten?): Søknadsfristen er normalt 1. mars for de som ønsker tidlig opptak / ønsker spesiell vurdering / har utenlandsk utdanningsbakgrunn / har Rudolf Steinerskole / har IB / søker på grunnlag av realkompetanse.

Søknadsfristen er normalt 15. april for alle ordinære søkere. Sjekk gjeldende Søkerhandbok fra Samordna Opptak for verifisering av datoer. Se Samordna Opptak for mer informasjon om opptaksprosedyrer.

Opptakskrav:

  1. Generell studiekompetanse + særkravene 3MX og 2 FY - eller
  2. Bestått teknisk fagskole - eller
  3. Bestått forkurs for ingeniør- og maritim utdanning - eller
  4. Realkompetanse + særkravene 3MX og 2 FY
For mer informasjon om realkompetanse, se her

Studieplan (studiemodell):

Emner for årskull 2008:
Fra semester Emne Ant. semester Studie-
poeng
  Bachelor i ingeniørfag, sikkerhet:
  1. år sikkerhet kull 2008:
1.
Grunnleggende databehandling ING1010 (1)
1
5
1.
Innføring i brann og sikkerhet ING1015 (1)
1
5
1.
Kjemi og miljø ING1009 (1)
1
10
1.
Matematikk A ING1011 (1)
1
10
2.
Fysikk ING1008 (1)
1
10
2.
Matematikk B ING1012 (1)
1
10
2.
Risikoanalyse I ING1018 (1)
1
5
2.
Statistikk ING1013 (1)
1
5
Emner for årskull 2007:
Fra semester Emne Ant. semester Studie-
poeng
  Bachelor i ingeniørfag, sikkerhet:
  1. år maskin/sikkerhet:
1.
Grunnleggende databehandling ING1010 (1)
1
5
1.
Kjemi og miljø ING1009 (1)
1
10
1.
Kvalitet, sikkerhet og risiko ING1007 (1)
2
10
1.
Matematikk A ING1011 (1)
1
10
2.
Fysikk ING1008 (1)
1
10
2.
Matematikk B ING1012 (1)
1
10
2.
Statistikk ING1005 (1)
1
5
  2. år sikkerhet, brann:
3.
Prosjekt som arbeidsform ING2025 (1)
1
5
3.
Statikk og fasthetslære ING2028 (1)
1
10
3.
Strømningslære ING2027 (1)
1
5
3.
Termodynamikk ING2026 (1)
1
5
3.
Økonomi for ingeniører INGB3008 (1)
1
5
4.
Branndynamikk ING2034 (1)
1
10
4.
Brannteknisk prosjektering - preaksepterte løsninger ING2033 (1)
1
10
4.
Bygningsteknologi ING2020 (1)
1
10
  2. år sikkerhet, HMS:
3.
Prosjekt som arbeidsform ING2025 (1)
1
5
3.
Risikoanalyse INGB2083 (1)
1
10
3.
Systematisk HMS-arbeid ING2035 (1)
1
10
3.
Økonomi for ingeniører INGB3008 (1)
1
5
4.
Arbeidsmiljø ING2031 (1)
1
20
4.
Psykososialt/organisatorisk arbeidsmiljø ING1017 (1)
1
5
4.
Teknisk sikkerhet ING2032 (1)
1
5
Emner for årskull 2006:
Fra semester Emne Ant. semester Studie-
poeng
  Bachelor i ingeniørfag, sikkerhet:
  1. år maskin/sikkerhet:
1.
Grunnleggende databehandling ING1006 (1)
1
5
1.
Kjemi og miljø ING1003 (1)
1
10
1.
Kvalitet, sikkerhet og risiko ING1007 (1)
2
10
1.
Matematikk A ING1001 (1)
1
10
2.
Fysikk ING1004 (1)
1
10
2.
Matematikk B ING1002 (1)
1
10
2.
Statistikk ING1005 (1)
1
5
  2. år sikkerhet, brann:
3.
Branndynamikk ING2022 (1)
1
10
3.
Statikk og fasthetslære ING2013 (1)
1
10
3.
Varme- og strømningslære ING2014 (1)
1
10
4.
Brannteknisk prosjektering - preaksepterte løsninger ING2021 (1)
1
10
4.
Bygningsteknologi ING2020 (1)
1
10
4.
Laboratoriekurs i branndynamikk ING2019 (1)
1
10
  2. år sikkerhet, HMS:
3.
Risikoanalyse INGB2083 (1)
1
10
3.
Systematisk HMS-arbeid ING2001 (1)
1
10
3.
Teknisk sikkerhet ING2023 (1)
1
10
4.
Arbeidsmiljø ING2011 (1)
1
30
  3. år sikkerhet , brann:
5.
Brannteknisk prosjektering - funksjonsbaserte løsninger ING3013 (1)
1
10
5.
Brannteknisk simulering ING3014 (1)
1
10
5.
Hovedprosjekt ING3006 (1)
2
15
5.
Prosjekt som arbeidsform ING2025 (1)
1
5
5.
Økonomi for ingeniører INGB3008 (1)
1
5
6.
Eksplosjonssikring INGB012BRANN (1)
1
5
  Valgemner:
6.
Beredskapsplanlegging og krisehåndtering ING2017 (1)
1
10
6.
Eksplosjonssikring INGB012BRANN (1)
1
5
6.
Elektriske anlegg ING2014 (NET)
1
5
6.
Elektriske maskiner ING2007 (NET)
1
5
6.
Elektriske nettverk ING2008 (NET)
1
5
6.
HMS i verkstedindustrien ING3001 (NET)
1
10
6.
Instrumenteringsteknikk I ING2107 (NET)
1
5
6.
Instrumenteringsteknikk II ING2108 (NET)
1
5
6.
Korrosjonsteknologi RØRKO3003 (1)
1
6
6.
Marine operasjoner NAB3004 (1)
1
10
6.
Maskinkonstruksjon II og driftsteknikk INGB3001 (1)
1
10
6.
Matematiske metoder III ING3003 (1)
1
10
6.
Materialers sveiseegenskaper RØRKO3005 (1)
1
5
6.
PLS/automatiseringsteknikk ING2018 (NET)
1
5
6.
Praksis ingeniørstudiet I ING3009 (1)
1
5
6.
Psykologi ØKB2108 (1)
1
10
6.
Psykososialt/organisatorisk arbeidsmiljø ING1017 (1)
1
5
6.
Reguleringsteknikk I ING2016 (NET)
1
5
6.
Rørkonstruksjon I; Regler og beregninger/driftserfaringer ING2109 (NET)
1
5
6.
Rørkonstruksjon II; Produksjonsvennlige konstruksjoner ING2110 (NET)
1
5
6.
Sveiseprosesser og utstyr RØRKO3004 (1)
1
5
6.
Teknisk sikkerhet ING2032 (1)
1
5
  3. år sikkerhet , HMS:
  3. år HMS - obligatoriske emner:
5.
Hovedprosjekt ING3006 (1)
2
15
5.
Kvalitets- og sikkerhetsledelse INGB084 (1)
1
20
5.
Prosjekt som arbeidsform ING2025 (1)
1
5
5.
Økonomi for ingeniører INGB3008 (1)
1
5
  Valgemner:
6.
Beredskapsplanlegging og krisehåndtering ING2017 (1)
1
10
6.
Eksplosjonssikring INGB012BRANN (1)
1
5
6.
Elektriske anlegg ING2014 (NET)
1
5
6.
Elektriske maskiner ING2007 (NET)
1
5
6.
Elektriske nettverk ING2008 (NET)
1
5
6.
HMS i verkstedindustrien ING3001 (NET)
1
10
6.
Instrumenteringsteknikk I ING2107 (NET)
1
5
6.
Instrumenteringsteknikk II ING2108 (NET)
1
5
6.
Korrosjonsteknologi RØRKO3003 (1)
1
6
6.
Marine operasjoner NAB3004 (1)
1
10
6.
Maskinkonstruksjon II og driftsteknikk INGB3001 (1)
1
10
6.
Matematiske metoder III ING3003 (1)
1
10
6.
Materialers sveiseegenskaper RØRKO3005 (1)
1
5
6.
PLS/automatiseringsteknikk ING2018 (NET)
1
5
6.
Praksis ingeniørstudiet I ING3009 (1)
1
5
6.
Psykologi ØKB2108 (1)
1
10
6.
Psykososialt/organisatorisk arbeidsmiljø ING1017 (1)
1
5
6.
Reguleringsteknikk I ING2016 (NET)
1
5
6.
Rørkonstruksjon I; Regler og beregninger/driftserfaringer ING2109 (NET)
1
5
6.
Rørkonstruksjon II; Produksjonsvennlige konstruksjoner ING2110 (NET)
1
5
6.
Sveiseprosesser og utstyr RØRKO3004 (1)
1
5
6.
Teknisk sikkerhet ING2032 (1)
1
5

Rammeplan: Rammeplan for ingeniørutdanning, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Vurderingsformer (eksamensformer): Vurderingsformene ved ingeniørfag har to formål:

  1. De skal gi studentene tilbakemelding på hvor de står faglig og dermed legge til rette for forbedring.
  2. De skal fortelle noe om studentens læringsresultat.

De viktigste forutsetningene for å oppnå gode resultater er å komme raskt i gang med studiearbeidet og tidligst mulig etablere gode arbeidsvaner. Øvrige suksesskriterier vil være fagavhengige og skal oppgis av fagansvarlig.

Ved ingeniørstudiene er det lagt opp til varierte vurderingsformer bl.a. tilpasset det enkelte emne:

Studiekrav - individuelle eller gruppevise obligatoriske innleveringer som ikke teller på karakteren, men som må være gjennomført og godkjent for at det skal kunne gis avsluttende vurdering i emnet.

Eksamen / eksamensdel - f.eks. skriftlig skole- eller hjemmeeksamen, muntlig eksamen, mappe

Mappe er betegnelsen vi bruker når det er lagt opp til flere typer vurderinger underveis. Hvilke elementer som inngår i en mappe, vekting av disse elementene og tidspunkt for avvikling, avgjøres av fagansvarlig i begynnelsen av hvert semester. Det gis tilbakemelding etter vurdering av hvert element, men karakter settes kun på mappen som en helhet etter at alle elementene er vurdert. Formell klage på vurderinger i en mappe kan ikke framsettes før det foreligger karakter på mappen. I denne sammenheng er mappen å betrakte som en eksamen / eksamensdel.

Informasjon om vurderingsordning framgår av emnebeskrivelsen og gjennomgås ved semesterstart. Se ellers Høgskolen Stord/Haugesunds eksamensforskrift for nærmere detaljer.

Ekstern sensor skal utnevnes for hvert emne. Sensor skal gjennomgå og godkjenne vurderingsopplegget for emnet, inklusive eventuelle eksamensoppgaver. I tillegg skal ekstern sensor sensurere maksimum 25 % og minimum 10 av besvarelsene ved sluttvurdering i emnet.

Pensum: Se pensumseksjonen i bibliotekets nettsider!

Ved uforutsette hendelser forbeholder høgskolen seg retten til å foreta endringer.

Program-info er fra: 11/27/2014 11:37:37 AM

Sida ble sist oppdatert: 05.09.2014