Du er no i arkivet for nettsidene til tidlegare Høgskolen Stord/Haugesund. Oppdatert informasjon finn du på den offisielle nettstaden til Høgskulen på Vestlandet.

Historisk arkiv

Studiehåndbokas program for 2016/2017:

(Bokmål)Bachelor - barnehagelærerutdanning

Korte fakta:

Studieprogramkode: BLU
Avdeling: Avdeling for lærerutdanning og kulturfag
Studieområde: Studieområde lærer
Undervisningssted: Rommetveit (Stord)
Studiepoeng: 180
Grad: Bachelor - barnehagelærerutdanning
Varighet: 6 Semestre
Pensum: www.hsh.no/pensum

Programmets innhold:

Innledning

Studieprogrammet bygger på Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt 4. juni 2012 av Kunnskapsdepartementet.

Barnehagelærerutdanningen ved HSH er et profesjonsstudium som kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehagen. Utdanningen gir bred innføring i de ulike sidene ved utøvelsen av barnehagelæreryrket. Kjernen i arbeidet vil alltid være det pedagogiske arbeidet med barna, men sentralt er også ledelse/personalsamarbeid, foreldresamarbeid og samarbeid med andre instanser. Utdanningen skal bidra til studentenes kontinuerlige profesjonelle utvikling og til deres evne til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Barnehagelærerutdanningen er organisert i følgende kunnskapsområder:

  • Barns utvikling, lek og læring (BULL)
  • Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE)
  • Språk, tekst og matematikk (STM)
  • Kunst, kultur og kreativitet (KKK)
  • Natur, helse og bevegelse (NHB)
  • Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU)

Utdanningen skal være integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert. Det skal være et forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Pedagogikk og praksis skal inngå i alle kunnskapsområdene. Utdanningen har en integrert og helhetlig profil ved at faglige, pedagogiske og praksisrelaterte element blir sett i sammenheng i utdanningen. Arbeidsmåter, pensum og vurderingsformer skal samsvare med læringsutbyttebeskrivelsene i kunnskapsområdene.

Gjennomgåande tema for alle kunnskapsområde i studiet er:

  • pedagogisk ledelse
  • mangfold og likeverd
  • de yngste barna
  • barns medvirkning
  • didaktikk

Studiemodell 1: Profilering i Natur, helse og bevegelse fra og med 2. studieår

1. år:

Høst 

    • Barns utvikling, lek og læring (BULL) Emnet går over to semester (høst og vår), uttelling av studiepoeng er vår.
    • Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) 20 sp

- Praksis 15 dager i SRLE

 Vår

  • Barns utvikling, lek og læring (BULL) 20 sp

- Praksis 15 dager i BULL

  • Språk, tekst og matematikk (STM) 20 sp

- Praksis 15 dager i STM

2. år:

Høst

  • Natur, helse og bevegelse 1(NHB1) 20 sp

- Praksis knyttet til sammenhengen mellom barnehage og skole, 5 dager i NHB1

  • Kunst, kultur og kreativitet (KKK) Emnet går over to semester (høst og vår), uttelling av studiepoeng er vår.

- Praksis 10 dager i KKK

Vår

  • Natur, helse og bevegelse 2 (NHB2) 20 sp

- Praksis 20 dager i NHB2

  • Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 20 sp

3. år:

Høst

  • Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU) 15 sp

- Praksis 15 dager i LSU

  • Bacheloroppgave 15 sp

 Vår

  • Fordypningsenhet 30 sp: Natur og friluftsliv (NHB3)

- Praksis 10 dager i NHB3

Mulighet for internasjonalisering hele semesteret

Studiemodell 2: Profilering i Kunst, kultur og kreativitet fra og med 2. studieår

1. år:

Høst

  • Barns utvikling, lek og læring (BULL) Emnet går over to semester (høst og vår), uttelling av studiepoeng er vår.
  • Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) 20 sp

- Praksis 15 dager i SRLE

 Vår

  • Barns utvikling, lek og læring (BULL) 20 sp

- Praksis 15 dager i BULL

  • Språk, tekst og matematikk (STM) 20 sp

- Praksis 15 dager i STM

2. år:

Høst

  • Kunst, kultur og kreativitet 1 (KKK1) 20 sp

- Praksis knyttet til sammenhengen mellom barnehage og skole, 5 dager i KKK1

  • Natur, helse og bevegelse (NHB) Emnet går over to semester (høst og vår), uttelling av studiepoeng er vår.

- Praksis 10 dager i NHB

Vår

  • Kunst, kultur og kreativitet 2 (KKK2) 20 sp

Praksis 20 dager i KKK2

  • Natur, helse og bevegelse (NHB) 20 sp

 3. år:

Høst

  • Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU) 15 sp

- Praksis 15 dager i LSU

  • Bacheloroppgave 15 sp

 Vår

  • Fordypningsenhet 30 sp: Kunstpedagogisk fordypning (KKK3)

- Praksis 10 dager i KKK3

Mulighet for internasjonalisering hele semesteret

Selv om praksisperiodene er knyttet til det enkelte kunnskapsområdet, kan det i begrenset omfang også legges oppgaver til perioden fra andre kunnskapsområder der det er hensiktsmessig.

Studiemodellene har felles oppbygning av første studieår for alle studentene på barnehagelærerutdanningen på HSH. I vårsemesteret første studieår velger studentene profilering f.o.m. andre studieår. Den ene klassen skal følge studiemodell 1 som har profilering innenfor kunnskapsområdet Natur, helse og bevegelse (NHB). Den andre klassen skal følge studiemodell 2 som har profilering innenfor kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet (KKK).

For å sikre at det ikke bli for stor skjevfordeling i studenttallet i de to profilene, må det settes opp en maksimumsgrense og en minimumsgrense for antall studenter. Med 60 studenter kan det bety en maksimumsgrense på 30 studenter pr. profil. Det kan bety at ikke alle studenter er sikret å få sitt førstevalg. Kriterier for opptak vil være:

  • Ingen heftelser knyttet til studieproduksjon, deltagelse i undervisning, overholdelse av tidsfrister etc.
  • Karakterer 1. semester
  • Hvis det er spesielle forhold studenten mener det skal tas hensyn til, har studenten mulighet for å gi en skriftlig begrunnelse for sitt førstevalg.

I 3. studieår kan bacheloroppgaven knyttes til valg av profil og fordypningsenhet (NHB eller KKK), og studentene kan da produsere 85 sp innenfor disse to kunnskapsområdene. Studentene kan også velge å skrive bacheloroppgaven innenfor ett av de andre kunnskapsområdene og vil da produsere 70 sp innenfor sitt valg av profil og fordypning.

 Kunstpedagogisk fordypning i kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet

Studentene skal få kunnskap om og erfaring med kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Gjennom prosjektarbeid som har fokus på barns estetiske uttrykksformer, skal studentene få erfaring med hvordan de tre kunstfagene kan bidra til forsterking av leken og barns kreative utvikling.

Fokusområdene er kunstfaglig egenutvikling, estetisk formidling og stimulering, og estetisk samspill.

Å arbeide med komposisjon og form er sentralt i alle de tre kunstfagene. I skapende prosesser arbeider studentene med ulike materialer og teknikker, estetiske virkemidler, improvisasjon, bevegelse og lek.

Studentene skal gjennom studiet få kunnskap om og erfaring med et mangfold av kulturuttrykk, bla. gjennom møter med kunst- og kulturinstitusjoner.

 

Natur og friluftsliv, fordypning i kunnskapsområdet Natur, helse og bevegelse

Studentene skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk erfaring med ulike naturtyper, bevegelsesmiljø og barns motoriske utvikling i ulike årstider. De skal utvikle kunnskap og forståelse for forhold mellom natur og menneske for å kunne stimulere alle barn til lek, undring, glede og mestring med utgangspunkt i barns egne forutsetninger. Studentene skal også kunne skape et prosessorientert læringsmiljø for barn der selvstendighet, ansvar og kreativitet utvikles.

Studentene skal videreutvikle fagdidaktisk kompetanse, kritisk refleksjonsevne, filosofiske betraktninger og innsikt i pedagogisk utviklingsarbeid relatert til samvær med barn i naturen.

Ekskursjoner med og uten overnatting er viktig del av studiet og gjennomføres vinter, vår og tidlig sommer.

Undervisnings- og arbeidsformer

Arbeidsmåter i barnehagen bygger på enfaglig, flerfaglig og tverrfaglig kunnskapsforståelse. Dette gjenspeiles i organiseringen av det enkelte kunnskapsområde og utdanningen som helhet. De overordnede temaene blir belyst gjennom en kombinasjon av enfaglig undervisning der fagene gjennom ulike perspektiv vil supplere og nyansere beskrivelsen av temaet, og flerfaglige prosjekt og oppgaver som oppsummerer og sammenfatter de ulike perspektivene. Gjennom en kombinasjon av enfaglig og flerfaglig tilnærming til felles tema søker en å utvikle en tverrfaglig forståelse av de overordnede temaene.

Sentrale arbeidsformer er forelesninger, læringsdialoger i plenum og grupper, basisgruppearbeid, seminar, studentframlegg, ekskursjoner, praktisk arbeid i verksted eller i laboratorium, selvstudium etc. I tillegg må studentmangfoldet brukes som ressurs i valg av arbeidsmåter.

Innenfor hvert kunnskapsområde skal det gjennomføres et større tverrfaglig samarbeidsprosjekt - et såkalt fokusområde. I tillegg kommer flere mindre samarbeidsprosjekt som involverer de ulike fagene i kunnskapsområdet.

 

Praksis

Organisering, innhold og omfang

Praksis har en sentral plass i barnehagelærerutdanningen. Praksis har et omfang på minst 100 dager veiledet praksis i løpet av bachelorutdanningen. 75 dager ligger i de to første studieårene og 25 dager i tredje studieår. 95 dager skal gjennomføres i barnehage, og 5 dager skal være knyttet til sammenhengen mellom barnehage og skole. Forberedelse og etterarbeid til praksis er obligatorisk og inngår ikke i disse 100 dagene. Praksis er integrert i alle de 6 kunnskapsområdene og i fordypningsenhetene.

Studentene skal ha en tilstedeværelse i praksis på 6,5 timer pr. dag. Dette inkluderer 0,5 times matpause. Det forventes at studenten tar del i de daglige aktivitetene på avdeling/base, og gjennomfører de oppgavene som er gitt av praksislærer og høgskole. Veiledning foregår i studentenes tilstedeværelsestid. I tillegg kommer tid til for- og etterarbeid.

All praksisopplæring, med forberedelse og etterarbeid, er obligatorisk. Det stilles krav om 100% deltagelse. Kun godkjent fraværsgrunn som egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner gjelder. Fravær må tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode og senest innen utgangen av semesteret. Høgskolen legger til rette for tilleggspraksis innenfor rammene av det som er faglig forsvarlig. Faglærer og praksislærer sammen med praksisleder avgjør i hvert enkelt tilfelle omfanget av og muligheten for tilleggspraksis.

Praksisopplæring er et fellesansvar mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Det forutsetter at faglærere, pedagogikklærere, praksislærere, barnehageledere og studenter deltar i utvikling, gjennomføring og vurdering av praksis. Styrer/enhetsleder i barnehagen har det overordnede ansvaret for å legge til rette for gode rammevilkår i praksisopplæringen.

Praksisopplæringen skal legges opp slik at studentene

  • skal oppøve sin utøvende kompetanse i samspill med barn, foreldre og ansatte
  • reflekterer over egne handlinger, holdninger og fagkunnskap (pedagogisk grunnsyn) i møte med barn og voksne
  • opplever sammenheng mellom teoriundervisning, oppgaver og praksis
  • møter krav om progresjon, selvstendighet og ansvar som pedagogisk leder
  • blir utfordret på didaktisk arbeid knyttet til både formelle og uformelle situasjoner

Vurdering i praksis

Praksis skal være en integrert del av emneplanen for det enkelte kunnskapsområde og fordypning. Det framgår av studieprogrammet og emneplanen for kunnskapsområdet hvilket læringsutbytte som skal vurderes i de ulike praksisperiodene. Både faglærer, pedagogikklærer, praksislærer og styrer/enhetsleder har ansvar for evaluering av studenten i praksis, men praksislærer har et overordnet ansvar.

Praksis er en egen eksamensdel i kunnskapsområdet, og skal vurderes til Bestått/Ikke bestått. En student som får karakteren Ikke bestått i praksis kan likevel gå opp til eksamen i de andre deleksamenene innen kunnskapsområdet, men får ikke tilskrevet studiepoengene før praksis er vurdert til bestått.

En student må ha fått karakteren Bestått i alle praksisperiodene første studieår for å fortsette i andre studieår, og karakteren Bestått i alle praksisperiodene i andre studieår for å fortsette i tredje studieår. Dersom studenten får karakteren Ikke bestått i en praksisperiode ett år, må studenten vente til neste studieår før han/hun kan ta praksis om igjen. Det er ikke mulig å ta den samme praksisperioden om igjen mer enn en gang. Med karakteren Ikke bestått for 2. gang i samme praksisperiode, kan ikke studenten få avsluttende vitnemål fra barnehagelærerutdanningen.

En student kan trekke seg fra praksis seinest en uke før praksis tar til. Hvis studenten trekker seg fra praksis etter denne fristen uten gyldig grunn, har studenten brukt opp ett praksisforsøk i den aktuelle praksisperioden.

 

Studiedeltakelse og studieprogresjon

Barnehagelærerutdanningen forutsetter studenter som er aktivt deltagende. Et fulltidsstudium tilsvarer 40 timers arbeidsuke i snitt for studenten. Det er krav om obligatorisk deltagelse i undervisningen. Krav om deltagelse har sitt utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene for barnehagelærerutdanningen der læring utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og lærere. HSH har en sosiokulturell læringsplattform. Sentralt her er at den enkelte konstruerer sin kunnskap i samspill og dialog med andre.

Obligatorikk stiller krav om 80 % deltagelse for at studentene skal få endelig karakter i kunnskapsområdet. Studenter som har for stort fravær oppfyller ikke studiekravet i emnet, og vil ikke få avsluttende vurdering i kunnskapsområdet før studiekravene er godkjent.

Undervisning definert som obligatoriske ekskursjoner, stiller krav om 100 % deltagelse.

For å kunne starte høstsemester 3. studieår, må studenten ha bestått eksamen i alle kunnskapsområdene 1. studieår (60 studiepoeng), og ha bestått minst 40 studiepoeng 2. studieår. For å kunne starte på vårsemesteret 3. studieår (fordypningen), må studenten ha bestått 40 studiepoeng i kunnskapsområdet i valgt profil. Overflyttingssøknader vurderes individuelt.

Skikkethetsvurdering

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning er fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 sjette ledd.

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenten er skikket for yrket. Dette er en helhetlig vurdering av studenten som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet. Praksislærere og faglærere har et felles ansvar for tidligst mulig å melde eventuell tvil om studenten er skikket. Studenter og andre ansatte kan også levere tvilsmeldinger. Disse skal gå til institusjonsansvarlig ved HSH. Studentene vil tidlig i studiet få nærmere informasjon om skikkethetsvurdering.

Forskrift om skikkethet: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html

Læringsutbytte:

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha følgende læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Dette skal danne grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen og videreutdanning på mastergradsnivå.

Kunnskaper

Kandidaten

  • har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter.
  • har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser.
  • har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold.
  • har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale -, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale -, lese-, skrive- og matematikkferdigheter.
  • har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø.
  • kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet.

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg.
  • kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser.
  • kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling.
  • kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger.
  • kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring.
  • kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser.
  • kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak.
  • kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning.
  • kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling.

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver.
  • kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
  • mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng (det kan søkes omfritak fra nynorsk sidemål jfr. § 5 i Nasjonal forskrift om rameplan for barnehagelærerutdanning).
  • kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.
  • har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage.
  • kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Vurderingsordninger:

Vurdering i barnehagelærerutdanningen skal gjenspeile studentens faglige og tverrfaglig kunnskap, og forståelse om ulike tema i kunnskapsområdene. Vurdering skal skje i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene i studieprogrammet og i henhold til det enkelte kunnskapsområde/fordypning. Det skal være variasjon i utdanningens vurderings- og eksamensformer og mangfoldet i innhold og metode skal ivaretas.

Hvert kunnskapsområde har studiekrav som må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen.

Skriftlige og muntlige studiekrav i kunnskapsområdet skal være både individuelle og i grupper, og ikke overskride et antall på fem.

Informasjon om vurderingsordningene framgår av emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne og gjennomgås av fagansvarlig ved semesterstart. Se ellers Forskrift om eksamen ved Høgskolen Stord/Haugesund for nærmere detaljer.

Internasjonalisering:

Alle studenter i barnehagelærerutdanningen skal ha mulighet til å ta deler av utdanningen i utlandet. Derfor blir det i studieprogrammet lagt til rette for et internasjonalt semester vår 3. studieår der studenten tar hele fordypningsenheten i utlandet. Det kan også legges til rette for 3 måneders utveksling

Opptaksinformasjon:

Søknadsfristen er normalt 1. mars for de som ønsker tidlig opptak / ønsker spesiell vurdering / har utenlandsk utdanningsbakgrunn / har Rudolf Steinerskole / har IB / søker på grunnlag av realkompetanse.

Søknadsfristen er normalt 15. april for alle ordinære søkere.

Sjekk gjeldende Søkerhandbok fra Samordna Opptak for verifisering av datoer. Se http://www.samordnaopptak.no for mer informasjon om opptaksprosedyrer.

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Politiattest

I Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler, kap. 6, § 6-2 blir det slått fast at søkere til denne type utdanning må legge frem politiattest. Gyldig politiattest må legges frem for å kunne gå ut i praksisopplæring.

Attesten skal leveres ved studiestart. Attesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Yrkesveier:

Barnehagelærerutdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehagen. Det er store muligheter for å få jobb som pedagogisk leder med og uten lederfunksjon, og som styrer/einingsleder i barnehagen. I tillegg er det jobbmuligheter i skolefritidsordninger, ulike miljøinstitusjoner, verna bedrifter, spesialpedagogiske institusjoner og i privat og kommunal barnehageadministrasjon.

Videre studier:

Barnehagelærerutdanningen gir grunnlag for videre studium ved andre høgskoler og universitet i inn- og utland. HSH tilbyr Mastergrad i IKT i læring og Master i kreative fag og læreprosesser, profil "Den estetiske barnehage", som ferdig utdannede barnehagelærere kan søke på. I tillegg kan en ta ulike videreutdanninger.

Minst 60 studiepoeng tilleggsutdanning rettet mot undervisning på barnetrinnet i grunnskolen gir grunnlag for tilsetting i 1. - 4. klasse.

Rammeplan:

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-f-04-12/id706946/

  • Rammeplan for barnehagelærerutdanning
  • Merknad til nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
  • Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning

Studieplan (studiemodell)

Emner for årskull 2016
Fra semester Tittel og kode Ant.
semester
Studie-
poeng
1 Barns utvikling, lek og læring BLU-BULL 1 20
1 Samfunn, religion, livssyn og etikk BLU-SRLE 1 20
2 Språk, tekst og matematikk BLU-STM 1 20
Emner for årskull 2015
Fra semester Tittel og kode Ant.
semester
Studie-
poeng
1 Barns utvikling, lek og læring BLU-BULL 1 20
1 Samfunn, religion, livssyn og etikk BLU-SRLE 1 20
2 Språk, tekst og matematikk BLU-STM 1 20
3 Kunst, kultur og kreativitet 1 BLU-K-KKK1 1 20
4 Kunst, kultur og kreativitet 2 BLU-K-KKK2 1 20
3 Natur, helse og bevegelse BLU-K-NHB 1 20
3 Natur, helse og bevegelse 1 BLU-N-NHB1 1 20
3 Kunst, kultur og kreativitet BLU-N-KKK 1 20
4 Natur, helse og bevegelse 2 BLU-N-NHB2 1 20
Emner for årskull 2014
Fra semester Tittel og kode Ant.
semester
Studie-
poeng
1 Barns utvikling, lek og læring BKN-BULL 1 20
1 Samfunn, religion, livssyn og etikk BKN-SRLE 1 20
2 Språk, tekst og matematikk BKN-STM 1 20
2 Fysisk fostring og naturfag i kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring BLU-NATFYS 1 4
3 Kunst, kultur og kreativitet 1 BLU-K-KKK1 1 20
4 Kunst, kultur og kreativitet 2 BLU-K-KKK2 1 20
3 Natur, helse og bevegelse BLU-K-NHB 1 20
3 Matematikk i kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet 1 BLU-MAT3 1 3
3 Pedagogikk i kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet 2 BLU-PED7 1 7
3 Natur, helse og bevegelse 1 BLU-N-NHB1 1 20
3 Kunst, kultur og kreativitet BLU-N-KKK 1 20
4 Natur, helse og bevegelse 2 BLU-N-NHB2 1 20
3 Pedagogikk i kunnskapsområdet Natur, helse og bevegelse 2 BLU-PEDN7 1 7
5 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid BLU-LSU 1 15
5 Bacheloroppgave BLU-BACH15 1 15
6 Fordypingsemne Kunst, kultur og kreativitet BLU-K-KKK3 1 30
5 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid BLU-LSU 1 15
5 Bacheloroppgave BLU-BACH15 1 15
6 Fordypning i Natur, Helse og Bevegelse BLU-NHB3 1 30
Emner for årskull 2013
Fra semester Tittel og kode Ant.
semester
Studie-
poeng
1 Barns utvikling, lek og læring BKN-BULL 1 20
1 Samfunn, religion, livssyn og etikk BKN-SRLE 1 20
2 Språk, tekst og matematikk BKN-STM 1 20
3 Kunst, kultur og kreativitet 1 BK-KKK1 1 20
4 Kunst, kultur og kreativitet 2 BK-KKK2 1 20
3 Natur, helse og bevegelse BK-NHB 1 20
3 Natur, helse og bevegelse 1 BN-NHB1 1 20
3 Kunst, kultur og kreativitet BN-KKK 1 20
4 Natur, helse og bevegelse 2 BN-NHB2 1 20
5 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid BLU-LSU 1 15
5 Bacheloroppgave BLU-BACH15 1 15
6 Fordypningsemne Kunst, kultur og kreativitet BLU-KKK3 1 30
5 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid BLU-LSU 1 15
5 Bacheloroppgave BLU-BACH15 1 15
6 Fordypning i Natur, Helse og Bevegelse BLU-NHB3 1 30

Program sist oppdatert: 15.02.2017, kl.: 09.43

Sida ble sist oppdatert: 02.08.2017