Du er no i arkivet for nettsidene til tidlegare Høgskolen Stord/Haugesund. Oppdatert informasjon finn du på den offisielle nettstaden til Høgskulen på Vestlandet.

Historisk arkiv

Studiehåndbokas program for 2016/2017:

(Bokmål)Matematikk 1, 5-10 trinn

Korte fakta:

Studieprogramkode: EVU-MAT1
Avdeling: Avdeling for lærerutdanning og kulturfag
Studieområde: Lærerutdanning-EVU ekstern finansiert
Undervisningssted: Rommetveit (Stord)
Studiepoeng: 30
Varighet: 2 Semestre
Pensum: www.hsh.no/pensum

Programmets innhold:

Matematikk 1, trinn 5 - 10, er forankret i nasjonale retningslinjer for matematikkfaget i grunnskolelærerutdanningen, læreplanverket for grunnskoleopplæringen og harmoniseringsdokumentet utarbeidet av ressursgruppen for matematikkfagene i Kompetanse for kvalitet. Studietilbudet består av to emner á 15 studiepoeng, Matematikk 1A og Matematikk 1B. Studiets mål er å utvide lærerernes faglige og didaktiske repertoar for utøving av god matematikkundervisning gjennom utforskende og utøvende studier av egen praksis og relevant forskning.

Dette innebærer utvikling av kompetanser som å kunne:

  • analysere elevenes matematiske utvikling
  • være gode matematiske veiledere og samtalepartnere
  • velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver
  • evaluere og velge hensiktsmessig undervisnings- og kartleggingsmateriell
  • se på matematikk som en skapende prosess og stimulere elevene til å bruke sine kreative evner
  • bruke, og vurdere digitale verktøy og ressurser i undervisningen
  • kommunisere matematisk kunnskap med elever

Gjennom matematikkfaget for trinn 5 - 10 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. Dette innebærer at de må ha en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Videre kreves matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Slik kunnskap omfatter, i tillegg til selv å kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, også å kunne analysere slike som foreslås av andre med tanke på å vurdere deres holdbarhet og eventuelle potensial. Undervisningskunnskap innebærer også å ha didaktisk kompetanse som gjør at studentene kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulik kulturell og sosial bakgrunn på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfullt fag for alle elever.

Matematikk 1 er delt i to emner som bygger på hverandre Matematikk 1A (15 stp) og Matematikk 1B (15stp).

Begge emnene omfatter matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er viktige for de som skal undervise i matematikk på trinnene 5 - 10. De fleste temaene vil være aktuelle i begge emnene, men vi vil fordype oss i utvalgte tema i de ulike emnene for å utvikle teoretiske og praktiske redskaper som kan brukes for videre arbeid. Til sammen skal disse emnene gi studentene mulighet for å inneha læringsutbytte for Matematikk 1.

De matematikkfaglige temaene i Matematikk 1A er tall og tallforståelse, tallære, additiv og multiplikativ tenkning og algebra. Dette innebærer arbeid med utviklingen av tallbegrepet fra heltall til rasjonale og reelle tall, og tilhørende utvikling av algoritmer for tallregning. Ulike aspekter ved brøk og sammenheng mellom brøk, desimaltall og prosent, koblingen til proporsjonalitet, samt kongruens og kongruensregning behandles grundig. Ulike aspekter ved algebra, herunder funksjonsaspektet og variabelbegrepet behandles.

Læringsutbytte:

En student med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte :

 

Kunnskaper:

Studenten:

  • har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5¿10, særlig tallforståelse og regning, overgangen fra aritmetikk til algebra, algebra og funksjoner, samt geometri og måling
  • har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
  • har kunnskap om kommunikasjon og argumentasjon knyttet til matematikkundervisning
  • har kunnskap om den betydningen semiotiske representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
  • har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
  • har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
  • har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen
  • har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
  • har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
  • har innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
  • har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av funksjons- og sannsynlighetsbegrepet
  • har innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler

Ferdigheter:

Studenten:

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5¿10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
  • har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
  • kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
  • kan bruke, og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
  • kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, og begrunne vurderingene
  • kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere, og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
  • kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
  • kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
  • kan undervise i grunnleggende ferdigheter, spesielt regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
  • kan bruke matematisk språk, kommunisere og argumentere, samt bruke varierte representasjonsformer

 

Generell kompetanse:

Studenten

  • har innsikt i matematikkfagets rolle i andre fag og i samfunnet forøvrig
  • har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn

Undervisningsopplegg:

Studenten har selv ansvar for å erverve seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som uttrykkes i læringsutbytte ovenfor. Lærerne vil være pådrivere og tilretteleggere for dette arbeidet gjennom undervisning, veiledning, teori- og praksisstudier, oppgaver og andre aktiviteter. Vi vil vektlegge arbeidsformer som fremmer undring, utforskning, refleksjon og kreativ problemløsning med og uten digitale verktøy. Arbeidskrav og kommunikasjon støttes av digitale ressurser. Vi vil blant annet bruke forelesningsvideoer og arbeider med oppgaver over nett kollektivt. I tillegg vil video være et sentralt læringsverktøy, både i modellering av undervisning og analyse av egen og andres praksis. På samlingene vil vi blant annet studere, planlegge, utøve og reflektere omkring sentrale lærerpraksiser som matematiske samtaler, forklaringer og aktiviteter. Der forventes en stor grad av studentaktivitet gjennom hele studiet. Arbeidskravene vil i hovedsak være knyttet til utforskende og utøvende studier av egen praksis.

 

Praktisk informasjon om studiet:

Hvert emne har

  • tre obligatoriske samlinger på Stord, hver samling er på to dager med undervisning 10¿17 første dag, og undervisning 8¿15 andre dag
  • tre obligatoriske studiekrav
  • obligatorisk deltakelse på nettmøter

Vurderingsordninger:

Vurderingsformene har to formål. De skal gi studentene tilbakemelding på hvor de står faglig og dermed legge til rette for forbedring, samtidig som de skal fortelle noe om studentenes læringsresultat.

Ved utdanninga er det lagt opp til varierte vurderingsformer i de ulike emna. Vurderingsordninga i et emne kan f.eks. være i form av skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen, muntlig eksamen eller mappevurdering. Et emne kan også ha ei vurderingsordning der flere vurderingsformer blir kombinert, f.eks. skriftlig eksamen og mappevurdering. I mange av emnene er det studiekrav, som er oppgaver som ikke teller på karakteren, men som må være godkjent for at studenten skal kunne ta eksamen i emnet.

Informasjon om vurderingsordninga framgår av emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne og gjennomgås av emneansvarlig ved semesterstart. Se ellers Forskrift om eksamen ved Høgskolen Stord/Haugesund for nærmere detaljer.

Opptakskrav:

Fullført lærerutdanning

Studieplan (studiemodell)

Emner for årskull 2017
Fra semester Tittel og kode Ant.
semester
Studie-
poeng
1 Matematikk 1A (5-10) EVL-MA115 1 15
2 Matematikk 1B (5-10) EVL-MA215 1 15
Emner for årskull 2016
Fra semester Tittel og kode Ant.
semester
Studie-
poeng
1 Matematikk 1A (5-10) EVL-MA115 1 15
2 Matematikk 1B (5-10) EVL-MA215 1 15

Program sist oppdatert: 15.02.2017, kl.: 09.43

Sida ble sist oppdatert: 02.08.2017