Du er no i arkivet for nettsidene til tidlegare Høgskolen Stord/Haugesund. Oppdatert informasjon finn du på den offisielle nettstaden til Høgskulen på Vestlandet.

Historisk arkiv

Studiehåndbokas program for 2016/2017:

(Bokmål)Grunnskolelærerutdanning trinn 1-7, deltid

Korte fakta:

Studieprogramkode: GLU-DELTID
Avdeling: Avdeling for lærerutdanning og kulturfag
Studieområde: Studieområde lærer
Undervisningssted: Rommetveit (Stord)
Studiepoeng: 240
Grad: Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn
Varighet: 12 Semestre
Pensum: www.hsh.no/pensum

Programmets innhold:

Høgskolen Stord/Haugesund tilbyr deltid, desentralisert, profesjonsrettet

og forskningsbasert grunnskolelærerutdanning 1-7 med helhet og sammenheng

mellom teori- og praksisstudier, mellom fag og fagdidaktikk og mellom fag. Studiet

legger vekt på kreative læreprosesser. Utdanningen skal gi studentene solide faglige

og didaktiske kunnskaper, kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse og for

kontinuerlig profesjonell utvikling.

Kunnskapsdepartementet fastsatte 1. mars 2010 forskrift om rammeplan for

grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn.

Det er fastsatt felles nasjonale retningslinjer for organisering, struktur og innhold av

utdanningen samt nasjonale retningslinjer for fag som inngår som obligatoriske eller

valgbare.

Særpreg ved deltidsutdanningen er blant annet at det vil blir samlingsbasert og

nettstøttet undervisning. I tillegg vil det bli lagt opp til arbeid og undervisning i

basisgrupper. Oppgaver, arbeidsmåter og innhold i studieemnene skal ellers gi

erfaring med og kunnskap om praktiske og kreative læreprosesser i danningen av det

integrerte mennesket.

Forventet læringsutbytte etter fullført utdanning:

 

Kunnskap

Studenten

¿ har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie,

utvikling og plass i samfunnet

¿ har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, skolen

som organisasjon, verdigrunnlag, læreplan og -arbeid og elevers

ulike rettigheter

¿ har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i

ulike kontekster

¿ har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av

gode relasjoner til og mellom elever

¿ har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god

kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem

¿ har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter,

læringsressurser og læringsarenaer.

¿ har kunnskap om kreative læreprosesser

¿ har kunnskap om barns- og unges oppvekstmiljø, likestilling og

identitetsarbeid og deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt

perspektiv

¿ har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og

utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen.

¿ har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i undervisningsfag som

inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring for

de yngste elevene

¿ har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i

og på tvers av fag

¿ har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på

overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn

¿ har kunnskap om bruk av digitale verktøy i læringsarbeidet

Ferdigheter

Studenten  

¿ kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre

og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med

utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap

¿ kan planlegge og tilrettelegge opplæringen for alle elever gjennom

gode praktiske, varierte og kreative læringsmiljø

¿ kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse

¿ kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til

opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra

til at elever kan vurdere egen læring

¿ forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og

medieutviklingen og kan bidra til at barn og unge utvikler et

reflektert og kritisk forhold til digitale arenaer

¿ kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv

gjennomføre systematisk utviklingsarbeid.

¿ kan tilrettelegge for utfoldelse, opplevelse og erkjennelse samt

veilede og samarbeide med kolleger for å styrke den kreative

dimensjonen.

¿ mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og

kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

¿ kan bruke ulike uttrykk og teknikker i utøvende og skapende

aktiviteter, reflektere over egen faglig profesjonsutøvelse

¿ kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere

behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak

¿ kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og

for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i

opplæringen.

 

Generell kompetanse

Studenten

¿ kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på

videreutvikling og kompetanseheving

¿ kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og

evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn

¿ kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner

ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som

urfolk

¿ kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til

læreryrket

¿ innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å

møte framtidens skole

Arbeidsmåtene tilrettelegges slik at studentene kan nå det ønskede læringsutbyttet.

Vurderingsordningene skal sikre at studentene får vist læringsutbytte gjennom

varierte dokumentasjonsformer.

 

Differensiering fag og struktur

Grunnskolelærerutdanning 1-7, deltid omfatter minst tre undervisningsfag, der ett av

fagene skal være på 60 studiepoeng og de andre fagene må være på minimum 30

studiepoeng. Ett undervisningsfag i 5.-6. studieår kan erstattes av ett skolerelevant

fag på 30 studiepoeng. Ved overgang til masterutdanning etter 4. studieår vil det

første året i masterutdanningen erstatte fag i det 5. studieåret i

grunnskolelærerutdanningen.

Obligatoriske fag:

Pedagogikk og elevkunnskap (Pel) 60 studiepoeng

Matematikk 30 studiepoeng

Norsk 30 studiepoeng

I utdanningen legges det vekt på begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter i

alle fag.

Studiemodell Grunnskolelærerutdanning 1-7, deltid:

1.år: Pel 15 stp, norsk 15 + 15 stp

2.år: Pel 15 stp, matematikk 15 + 15 stp

3.år: Pel 15 stp, naturfag 15 + 15 stp

4.år: Pel 15 stp, fordyping i norsk 30 stp, matematikk 30 stp eller naturfag 30 stp.

5. ¿ 6. år: Valgfag 30 + 30 stp. (evt. påbegynne master)

I tillegg til de obligatoriske fagene norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap

tilbyr Høgskolen Stord/Haugesund naturfag det tredje året i utdanningen. Det 4.

studieåret velger studentene fordypning i ett av de tre fagene norsk, matematikk eller

naturfag. Fordypningsfaget som da teller 60 studiepoeng kan gi grunnlag for opptak

til mastergrad. Etter det fjerde året har studenten også fordypning i faget pedagogikk

og elevkunnskap. Dette kan gi mulighet for opptak til masterstudier innen

pedagogikk.

Etter fullført fjerde studieår er det mulig å søke overflytting til andre

lærerutdanningsinstitusjoner med relevante mastergrader.

Profesjonskunnskap/lærerfaglighet Lærerfagligheten styrkes ved å organisere arena for samarbeid og læring mellom fag, praksis og pedagogikk og elevkunnskap. Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene tilegner seg en teoretisk overbygning som omfatter grunnleggende ferdigheter som forutsetning for arbeidet med fagene. Fag - og yrkesdidaktikk med fokus på aktuelle sider ved lærerrollen, samt kompetanse i grunnleggende ferdigheter er profesjonsrettede felleselement som sikres i alle fag/emneplaner.

Grunnskolelærerutdanningen er en profesjonsutdanning, og kjernen i læreren sin profesjonskunnskap er den faglige, kulturelle, didaktiske og sosiale kompetansen. I tillegg kommer den yrkesetiske kompetansen og endrings ¿ og utviklingskompetanse.

De grunnleggende ferdighetene er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i alle fag. Hvert enkelt fag har ansvar for at studentene får kunnskap om hvordan de kan jobbe med elevenes utvikling og progresjon av de grunnleggende ferdighetene i faget. Alle fag i lærerutdanningene omfatter opplæring i, og refleksjon over slike ferdigheter og øving i bruk av dem både med tanke på læreryrket og egen utvikling.

Kunnskapsløftet definerer grunnleggende ferdigheter i alle skolefag: muntlige ferdigheter, digitale ferdigheter, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese og å kunne regne.

Kunnskapsløftet sine retningslinjer og mål for grunnleggende ferdigheter i fag blir førende for innholdet og opplæringen i fag/emneplaner.

 

Praksisopplæring

Praksisopplæring er et fellesansvar mellom utdanningsinstitusjon og praksisfeltet.

Opplæringen i praksisfeltet skal være veiledet og vurdert av begge parter. Det er

praksisskolens rektor som har ansvaret for praksisopplæringen ved skolen og skal

sørge for at det legges gode rammer for opplæringen.

Progresjon i fag og praksis vektlegges. I starten av utdanningen vil fokus være på

konkrete læringssituasjoner i forhold til elev -lærer relasjonen og planlegging,

gjennomføring og vurdering av egen undervisning. Etter hvert vil perspektivene bli

utvidet til forståelse av skolen som organisasjon og skolen som samfunnsinstitusjon.

Gjennom bruk av ulike undervisningsmetoder og vurderingsformer i utdanningen

som eksemplarisk undervisning og bruk av en kasus- og/eller problemorientert

tilnærming, vil en også gjøre utdanningen praksisnær og erfaringsbasert. Progresjon

både i fag og praksis tar hensyn til fagkunnskaper, profesjonsutvikling og på hvilket

årstrinn studenten er.

Fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis kobles tett sammen, både innholdsmessig

og organisatorisk. Utdanningen er en profesjonsutdanning der praksisforankringen

og det likeverdige langsiktige samarbeidet mellom institusjon og praksisfelt står

sentralt når det gjelder å tydeliggjøre profesjonsrettingen og lærerfagligheten i

grunnskolelærerutdanningene.

Gjennom førende og forpliktende partnerskapsavtaler med skoleeier, sikres

utviklingsarbeid og forskningsforankring i praksisopplæringen. Kvalitetssikring av

praksiskoler, praksislærere og praksisopplæringen følges opp ved evaluering og

innarbeides i høgskolen sitt kvalitetssystem. Praksis i utdanningen skal foregå på

grunnskolens barnetrinn, og det er ønskelig at studentene har to studieår i løpet av de

fire første studieårene ved samme skole. Dette vil sikre god progresjon, utvikling,

kontinuitet og samarbeid mellom praksisfelt og lærerutdanningsinstitusjon. Praksis i

grunnskolelærerutdanningen skal være på totalt 100 dager. Praksis vil bli organisertsom mindre blokker og som punktpraksis.

Praksis vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått ved slutten av hvert studieår.

Eksamensforskriften fastsetter hvor mange ganger en student kan gjennomføre en

praksisperiode. Det er utarbeidet egen praksisplan med progresjon for

praksisopplæringen ved høgskolen.

Studenten må ha bestått 1. og 2. års praksis for å starte på 3. året. Og 3. års praksis for

å starte på 4. året.

Taushetserklæring må underskrives før studenten kan gå i praksis.

 

Integrering

Lærerutdanningen skal gi en helhetlig utdanning med vekt på integrasjon av fag og praksis.

Kunnskap om og kompetanse i de grunnleggende ferdighetene og begynneropplæringen med vekt på de yngste elevene er hovedområde som er integrert i alle fag samt i praksisopplæringen.

Rammeplanens skisserte obligatoriske tema i § 2 sikres gjennom læringsutbyttebeskrivelser i utdanningens emne ¿ og semesterplaner. Pel faget har et overordnet ansvar for at alle obligatoriske tema blir ivaretatt.

Grunnskolelærerutdanningen vil i alle fag integrere samiske emner og sikre at studentene får kunnskaper om samene som urfolk og samiske forhold som språk, historie, kultur og samfunnsliv, slik at de blir satt i stand til å ivareta en praksis som er i samsvar med rammeplan og læreplanen.

Utdanningen skal videre gi studentene kompetanse om tilpasset opplæring og opplæringen vil konkretiseres i alle fag i lærerutdanningen. Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnete prinsipper for grunnopplæringen. Studentene skal i opplæringen få kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn, forutsetninger, interesser og talenter og skal kunne gi alle elever like gode muligheter til å utvikle seg i et inkluderende miljø. Det vil bli lagt vekt på opplæring i variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen.

Utdanningen skal gi hjelp til å håndtere de endringer som skjer, både i storsamfunnet og når det gjelder hverdagen på den enkelte skole i forhold til mangfold, likeverd og respekt - det flerkulturelle perspektiv. Utdanningen skal gi studentene kulturell kompetanse og sikre at opplæringen i grunnskolen legger til rette for barn og unge sin deltagelse i et multikulturelt samfunn. Kunnskaper om ulike kulturer, språk, menneskerettigheter og erfaringer med et bredt spekter av kulturelle uttrykksformer, samt aktiv deltaking i internasjonalisering - fremmer kulturforståelse og danning i vårt demokratiske levesett. Det vil bli lagt vekt på tverrfaglig samarbeid og samarbeid med ulike aktører i barn og unges oppvekstmiljø. Det vil også bli gitt tilbud om utveksling og praksis ved skoler/institusjoner i andre land.

Fagovergripende tema vil bli behandlet i tverrfaglige prosjekter av ulik karakter. Det vil framkomme av emneplanene hvordan disse er ivaretatt.

 

Organisering

Grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn har egen profesjonskoordinator som koordinerer utdanningen og har ansvar for helheten i utdanningen sammen med studieleder. Sammen med kullteamene rapporterer denne til studieleder. Hvert fag har en fagansvarlig som deltar i kullteamet. Kullteamet består av representanter for studentene, praksisskolene og de fagansvarlige på kullets trinn.

Det er i høgskolen sitt kvalitetssikringssystem skissert de ulike leder- og ansvarsoppgaver for å sikre god kvalitet i utdanningen. Kvalitetsikringssystem - Høgskolen Stord/Haugesund

 

Forskningsforankret undervisning

Ansatte ved lærerutdanningene vil gjennom nettverkssamarbeid være deltager i faglige tverrinstitusjonelle storseksjoner som sikrer kunnskap og forskningsaktivitet i fag og utdanning. Studentene vil få forskningsforankret undervisning ved selv å være aktive deltakere i konferanse som metode for læring og vurdering og i arbeid med bacheloroppgaven.

Bacheloroppgaven er et FoU arbeid knyttet til en lærerfaglig problemstilling. I arbeidet skal studenten vise en selvstendig profesjonsforståelse ved at pedagogikk og fag på en god måte kommer i samspill med praktisk lærerutøvelse. Bacheloroppgaven er lagt til faget pedagogikk og elevkunnskap og tematisk forankret i undervisningsfag. Oppgaven skal være profesjonsrettet. Det innebærer at den skal knyttes til praksisfeltet eller andre sider ved skolens virksomhet. Oppgaven skal bidra til å koble teori og praksis, forskningsforankringen og FoU arbeid i praksissamarbeidet.

Arbeidet med bacheloroppgaven, innføring i vitenskapsteori og metode knyttet til arbeidet med oppgaven, utgjør 15 studiepoeng av faget pedagogikk og elevkunnskap og er i deltidsutdanningen lagt til det 4. studieåret.

 

Innpass

Alle fag i lærerutdanningen skal inneholde fagdidaktikk og praksis rettet mot grunnskolen. Studenter som har tatt eksamen ved annen institusjon i fag som kan inngå som del av en grunnskolelærerutdanning, kan etter individuell søknad få innpasset faget. Dersom faget ikke dekker kravet om praksis blir det krevd at studenten gjennomfører praksis slik at det totale praksisomfanget utgjør 100 dager. Studenten må i slike tilfeller selv ta ansvar for å inngå avtale med godkjent praksislærer og betale praksisopplæringen selv.

Det kan innpasses inntil 60 sp i utdanningen. Dette kan være ett undervisningsfag på 60 sp, to undervisningsfag på 30 sp, eller ett undervisningsfag på 30 sp og ett skolerelevant fag på 30 sp.

Fag uten fagdidaktikk, trinnprofil og praksis kan etter søknad godkjennes som skolerelevante fag og kan innpasses med inntil 30stp. Innpass legges som del av 5.- 6. studieår.

Med undervisningsfag menes lærerutdanningsfag som tilsvarer skolefag i gjeldende læreplan for grunnskolen. Med skolerelevante fag menes fag som er relevante for undervisning i grunnskolen og som tilbys av lærerutdanningene, men som ikke tilsvarer skolefag. Skolerelevante fag må være rettet mot funksjoner og oppgaver som grunnskolen skal ivareta.

Vurderingsordninger:

Vurderingsformene i lærerutdanningen ved HSH blir lagt opp slik at studentene får vurdering i fag og praksis, underveis og til slutt i de ulike emnene. Studentene skal oppleve varierte vurderingsformer tilpasset det forventede læringsutbytte og arbeidsformer i studiet. De skal også bli kjent med aktuelle vurderingsformer i grunnskolen og få rettleiing og støtte i sin egen læring og personlige utvikling. Informasjon om vurderingsordning er å finne i fag- og emneplaner og blir gjennomgått ved semesterstart. Se ellers eksamensforskrift ved Høgskolen Stord/Haugesund.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i Lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 fastsatte Kunnskapsdepartementet Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning 30. juni 2006

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudentene er skikket for læreryrket. Praksislærere og faglærere har alle ansvar for så tidlig som råd i studiet å melde eventuell tvil om studenten er skikket. Studenter og andre tilsatte kan også levere tvilsmeldinger. Slike tvilsmeldinger skal gå via institusjonsansvarlig. Studentene vil tidlig i studiet få nærmere informasjon om skikkethetsvurdering. Kvalitetssikringssystemet vil være oppdatert med institusjonsansvarlig.

Internasjonalisering:

Grunnskolelærerutdanningene tilrettelegges slik at studentene normalt har mulighet for et internasjonalt semester i åttende semester i fjerde året av utdanningen. I denne deltidsmodellen vil internasjonalt semester passe best inn i det 5. eller 6. studieåret, altså etter det 8. semesteret. Internasjonalisering ved HSH gjøres ved å trekke inn det internasjonale og flerkulturelle perspektivet i lærerprofesjonaliteten og ved å bruke internasjonale forskningsrapporter, artikler og bruk av gjesteforelesere og samarbeidspartnere.

Opptaksinformasjon:

For å komme inn på studiet må du ha generell studiekompetanse eller realkompetanse. Du må ha minst karakteren 3 i matematikk og norsk og minst 35 skolepoeng.

Søknadsfristen er normalt 1. mars for de som ønsker tidlig opptak / ønsker spesiell vurdering / har utenlandsk utdanningsbakgrunn / har Rudolf Steinerskole / har IB / søker på grunnlag av realkompetanse.

Søknadsfristen er normalt 15. april for alle ordinære søkere.

Sjekk gjeldende Søkerhandbok fra Samordna Opptak for verifisering av datoer. Se www.samordnaopptak.no for mer informasjon om opptaksprosedyrer.

Politiattest

I Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler, kap.6, blir det slått fast at m.a. søkere til Lærerutdanning må legge frem politiattest ved opptak - jf. Lov 17.juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova).

Attesten skal leveres/sendes innen fastsatt studiestart og skal ikke være eldre enn tre måneder. Attesten gjelder i 3 år og må fornyes før en skal ut i praksis 4. året.

Yrkesveier:

Utdanningen kvalifiserer til arbeid på grunnskolens 1.-7. trinn. Med denne utdanningen kan du også få jobb i offentlige etater eller i kultur- og næringsliv.

Videre studier:

Studenter i denne deltids grunnskolelærerutdanningen for 1-7.trinn, kan søke masterutdanning på HSH og ved andre høgskoler og universitet, nasjonalt og internasjonalt etter 4. studieår.

Rammeplan:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/lover_regler/forskrifter/2010/Forskrift-om-rammeplan-for-grunnskolelarerutdanningene-for-17-trinn-og-510-trinn-.html?id=594357 

Studieplan (studiemodell)

Emner for årskull 2015
Fra semester Tittel og kode Ant.
semester
Studie-
poeng
1 Norsk 1-7 1a DLU1-NO115 1 15
1 Pedagogikk og elevkunnskap 1a, 1.-7. DLU1-PE115A 1 15
2 Norsk 1-7 1b DLU1-NO215 1 15
1 Praksis 1. år 1-7 DLU1-PRA1 1 0
3 Matematikk 1a DLU1-MATM115 1 15
3 Pedagogikk og elevkunnskap 1b 1-7deltid DLU1-PE215 1 15
4 Matematikk 1b DLU1-MATM215 1 15
3 Praksis 2. år 1-7 DLU1-PRA2 1 0

Program sist oppdatert: 15.02.2017, kl.: 09.43

Sida ble sist oppdatert: 02.08.2017