Du er no i arkivet for nettsidene til tidlegare Høgskolen Stord/Haugesund. Oppdatert informasjon finn du på den offisielle nettstaden til Høgskulen på Vestlandet.

Historisk arkiv

Studiehåndbokas program for 2016/2017:

(Bokmål)Bachelor i sjukepleie, Stord

Korte fakta:

Studieprogramkode: SYKSB
Avdeling: Avdeling for helsefag
Studieområde: Studieområde sjukepleie Stord
Undervisningssted: Rommetveit (Stord)
Studiepoeng: 180
Grad: Bachelor i sykepleie
Varighet: 6 Semestre
Pensum: www.hsh.no/pensum

Programmets innhold:

I følge "Rammeplan for sykepleierutdanning" (2008):

"Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, i og utenfor institusjoner. Pleie, omsorg og behandling utgjør hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse. Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, diagnostikk og prognose...

Sykepleierne skal også ha kompetanse i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetssikring, organisering og ledelse. De skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen

Utdanningen skal baseres på yrkesetiske retningslinjer og fremme en flerkulturell forståelse av helse og sykdom" (s 4 og 5).

Videre sier den at norske sykepleierutdanninger skal utdanne:

"reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge, organisere og gjennomføre tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere".. "selvstendige og ansvarsbevisste endrings- og pasientorienterte yrkesutøvere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av sykepleie" (s 1 og 5).

Kandidaten skal etter endt utdanning ha både handlingskompetanse og handlingsberedskap i følge Rammeplan 2008:

  • Handlingskompetanse knyttes til områder der utdanningen har ansvar for å bidra til at yrkesutøveren skal kunne fungere selvstendig. Den nyutdannede sykepleier skal ha handlingskompetanse til å ivareta og utøve oppgaver som er sentrale i yrkesfunksjonen. Kompetansen er hovedsakelig rettet mot pasienter og pårørende, og mot ivaretakelse av grunnleggende funksjoner i sykepleie.
  • Handlingsberedskap knyttes til områder der utdanningen bidrar til at nyutdannede sykepleiere har kunnskaper om feltet, men mangler nødvendig erfaring og mer spesialisert opplæring til å kunne handle selvstendig. Først etter at arbeidsgiver har lagt til rette for opplæring og etter- og videreutdanning, kan nyutdannede sykepleiere forventes å ta selvstendig ansvar for å ivareta områder som utdanningen gir handlingsberedskap til. (s 5).

Studiet skal danne og utdanne sykepleiere med tydelig sykepleiefaglig identitet og kompetanse som styrkes og videreutvikles i tverrprofesjonelt samarbeid. Yrkesutøvelsen skal baseres på kunnskap og forståelse for utfordringer og oppgaver i velferdssamfunnet som helhet. Studieprogrammet realiseres i forpliktende samspill mellom utdanning og arbeidsliv (Meld. St.13, 2011-2012).

Verdigrunnlag og profil:

 

Profilering:

Avdeling Helsefags faglige satsingsområde er:
"Omsorgsvitenskap med fokus på folkehelsearbeid, samhandling og personsentrert omsorg til pasienter i langtidsforløp".

Fokuset avspeiler at eldre pasienter, kronisk syke og langtidspasienter er de mest sentrale pasientgruppene for både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i vår region. Kommunene får i stadig større grad ansvar for pasientgrupper med svært komplekse sykdomstilstander og sammensatte behov som trenger oppfølging over lengre tid. For å imøtekomme kompetansebehov knyttet til nye krav i samhandlingsreformen har vi valgt å ha fokus på folkehelsearbeid, samhandling og personsentrert omsorg (brukerperspektiv).

Utdanningen har en klar pedagogisk profil og kjennetegnes av studentaktiv læring, tett studentoppfølging, bruk av digitale verktøy, studentmedvirkning og utprøving av nye lærings- og vurderingsformer.

Verdigrunnlag:

Sykepleierutdanningen bygger på et humanistisk og holistisk menneskesyn hvor sykepleie baseres på barmhjertighet, omsorg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

International Council of Nurses´s (ICN) etiske kodeks for sykepleie uttrykker det slik:

"Nurses have four fundamental responsibilities: to promote health, to prevent illness, to restore health and to alleviate suffering. The need for nursing is universal. Inherent in nursing is a respect for human rights, including cultural rights, the right to life and choice, to dignity and to be treated with respect. Nursing care is respectful of and unrestricted by considerations of age, colour, creed, culture, disability or illness, gender, sexual orientation, nationality, politics, race or social status. Nurses render health services to the individual, the family and the community and co-ordinate their services with those of related groups" (The ICN Code of Ethics for Nurses, 2012).

Syn på sykepleie

Sykepleie er en tjeneste som retter seg mot ulike målgrupper og utføres i alle ledd av helsetjenesten. Sykepleie omfatter funksjoner av ulik karakter og sykepleieren har et selvstendig ansvar for sykepleietjenesten. Sykepleierutdanningen ved HSH bygger på ICN´ s definisjon av sykepleie:

"Nursing encompasses autonomous and collaborative care of individuals of all ages, families, groups and communities, sick or well and in all settings. Nursing includes the promotion of health, prevention of illness, and the care of ill, disabled and dying people. Advocacy, promotion of a safe environment, research, participation in shaping health policy and in patient and health systems management, and education are also key nursing roles" (The ICN Definition 2005).

Kunnskapsgrunnlag

Sykepleie er en vitenskapelig, selvstendig fagdisiplin. Sykepleievitenskapen har utviklet flere sykepleieteorier. Felles for dem er at de beskriver sykepleiefunksjonen og grunnlagsbegreper som menneskesyn, helse, sykepleie og omgivelser. Sykepleieteorier kan deles inn i følgende hovedgrupper: utviklings-, interaksjons-, system-, behovs- og omsorgsteorier. Ved HSH anvendes ulike sykepleieteorier avhengig av hvilke fenomener som er i fokus og som skal belyses. Sykepleie henter også kunnskap fra andre fagdisipliner som naturvitenskap, humaniora og samfunnsvitenskap.

Den profesjonelle sykepleier anvender kunnskap og innsikt fra ulike kunnskapsformer:

  • teoretisk vitenskapelig kunnskap
  • ferdighetskunnskap (erfaringsbasert kunnskap, håndverkskunnskap og kunst)
  • fortrolighetskunnskap (praktisk faglig skjønn, riktig dømmekraft, klokskap)

I sykepleierens profesjonelle yrkesutøvelse er disse kunnskapsformene sidestilte og komplementære.

Læringsutbytte:

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte etter å ha gjennomført bachelorutdanning i sykepleie ved HSH:

Kunnskaper
Kandidaten

  • har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innen sykepleievitenskapelige emner
  • har relevant kunnskap innen medisinske og naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige emner
  • har kunnskap om sykepleiefagets historie, tradisjoner og egenart
  • kjenner til forskning og utviklingsarbeid relevant for sykepleie
  • har kunnskap om velferdsstaten, rammer for tjenesteutøvelsen og sykepleietjenestens bidrag til helse- og velferdstjenesten

Ferdigheter
Kandidaten

  • kan utøve sykepleie basert på forskning, erfaring og faglig skjønn
  • kan ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge, iverksette, evaluere og dokumentere sykepleie
  • kan identifisere risikofaktorer av individuell og miljømessig karakter, planlegge og utføre helsefremmende og forebyggende tiltak
  • kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende
  • kan fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten
  • kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og kommunikasjonsformer
  • er en endringsdyktig leder av eget fag 
  • kan samhandle tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud

Generell kompetanse
Kandidaten

  • kan utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet og kritisk refleksjon
  • kan møte pasienter og pårørende med omsorg, innlevelse og moralsk ansvarlighet
  • kan ivareta pasientens rett til medbestemmelse og medvirkning
  • kan bidra til nytenkning og innovasjon
  • kan vise evne og vilje til livslang læring, arbeide kunnskapsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenesten
  • kan anvende og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
  • kan bidra til at faglige og etiske normer synliggjøres i den offentlige debatt om helsepolitiske spørsmål

Undervisningsopplegg:

Studiet omfatter 180 studiepoeng (stp), og tilsvarer ett 3-årig fulltidsstudium. Studiet er i tråd med "Rammeplan for sykepleierutdanning" av 2008. Studiepoengene er fordelt mellom 90 stp teoretiske studier (60 uker) og 90 stp praktiske studier (60 uker). Praksisstudiene består av 10 uker praksisrettede studier på høgskolen og 50 uker praksis i helsetjenesten i nær kontakt med pasienter og pårørende. Praksisrettede studier omfatter ferdighetstrening og simulering i øvingsavdeling, praksisforberedelse og refleksjon over praksis. Praksis i helsetjenesten er fordelt mellom 48 uker veiledet praksis og 2 uker observasjonspraksis eller ekskursjoner.

Ved HSH forventes det at en fulltidsstudent bruker 40 t effektiv arbeidstid pr uke i snitt på studiene. Noen studenter vil ha behov for å bruke mer tid.

Utdanningen leder til en bachelorgrad i sykepleie som gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier i henhold til lov om helsepersonell.

Teoretiske studier på høgskolen

Studiet er organisert i flere emner. Et emne varer et semester eller et begrenset antall uker. Hvert emne består av flere fag og fagområder. Ekskursjoner, observasjonspraksis og praksisrettede studier (ferdighetstrening og simulering på høgskolen og praksisforberedelse/refleksjon) er integrert i emnene.

Utgangspunktet for organiseringen i emner er at sykepleiefaget er kjernefaget, og at forskningsbasert kunnskap fra sykepleievitenskap, medisinske og naturvitenskaplige fag, humaniora og samfunnsvitenskaplige fag skal integreres til sykepleiefaglig kompetanse. Integreringen skal bidra til at studenten forstår, bruker og ser behovet for alle typer kunnskap for å utøve profesjonell sykepleie. Samtidig ivaretas progresjon ved å øke kompleksiteten i studieoppgavene i løpet av utdanningen.

Praksisstudier i helsetjenesten

1.studieår har en uke observasjonspraksis i sykehjem og 8 uker veiledet praksis i sykehjem, med fokus på grunnleggende sykepleie (praksis 1). I tredje semester gjennomføres en uke prosjektpraksis innen helsefremmende/forebyggende arbeid. I 2. og 3. studieår har utdanningen fem perioder veiledet praksis á 8 uker (praksis 2-6). Studentene blir delt inn i fem grupper og fordelt på følgende praksisfelt: medisin, kirurgi, psykisk helsearbeid/helsevern, hjemmesykepleie og sykehjem/institusjon med fokus på langtidssyke. Se tabellene under punktet Studie-/Fagplan nedenfor.

Studentene må være innstilt på å rette seg etter gjeldende retningslinjer for bruk av arbeidsdrakt på de respektive praksisplasser. Dette inkluderer å ikke bruke smykker, ringer, piercing med mer.

Faginnhold

Rammeplanen skiller mellom fire hovedområder for faginnhold i sykepleierutdanningen:

1. Sykepleiens faglige og vitenskaplige grunnlag (33 studiepoeng)

2. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (72 studiepoeng)

3. Medisinske og naturvitenskaplige fag (45 studiepoeng)

4. Samfunnsvitenskaplige fag (30 studiepoeng)

Utdanningen har valgt å fordele studiepoeng for fagområdene i rammeplanen likt mellom teoretiske og praktiske studier. Det gir 90 stp til teoretiske og 90 stp til praktiske studier. Fordi 10 uker (15 stp) praksisrettede studier (ferdighetstrening, praksisforberedelse og praksisrefleksjon) og 2 uker (3 stp) observasjons/prosjektpraksis integreres med 60 uker (90 stp) teoretiske studier, utgjør de teoretiske emnene totalt 108 studiepoeng. Av samme grunn utgjør de 6 periodene med veiledet praksis totalt 72 studiepoeng (48 uker). Se eget dokument med Studiemodell.

Utdanningen vektlegger arbeidsformer kjennetegnet av dialog, forpliktende samarbeid og studentaktivitet. Læringsutbyttebeskrivelsene for hvert emne er retningsgivende for valg av metoder og aktiviteter. Et viktig prinsipp er at læringsaktivitetene blir organisert og gjennomført på en slik måte at studenten får oversikt over og løpende tilbakemelding på sin studiesituasjon.

Integrering

Studentene arbeider fortrinnsvis med oppgaver som krever fagintegrering, men det gis også oppgaver og tester for å sikre at studenten utvikler tilstrekkelig fagkunnskap og ferdigheter innen definerte områder. Det legges til rette for at studentene skal ha progresjon i læring. Utdanningen starter med grunnleggende sykepleiekunnskaper og praktiske ferdigheter. Utover i studiet stilles økende krav til å anvende ulike fagperspektiv for å vurdere og handle adekvat i komplekse situasjoner. Hensikten er å hjelpe studenten til å se at sykepleie forutsetter ulike typer kunnskap og evne til å kombinere disse.

Arbeids- og undervisningsformer:

For å nå forventet læringsutbytte, vektlegger utdanningen arbeidsformer hvor studentene må:

  • Stille spørsmål og finne svar ved å søke og vurdere forskningsbasert litteratur.
  • Anvende regler for akademisk skriving i sin faglige argumentering.
  • Reflektere over egen kunnskap, egne holdninger og handlinger og begrunne disse.
  • Samarbeide i grupper hvor dialog og konflikthåndtering utfordres.
  • Delta på obligatoriske seminarer hvor fagansatte legger fram sin egen forskning for å gi studenten innsikt i metodisk arbeid, analyse, vurdering og argumentasjon.
  • Anvende IKT og andre tekniske hjelpemidler.

Studiekrav

Studentene må arbeide med studiekrav gjennom hele studiet. Studiekrav er obligatorisk arbeid studentene utfører individuelt eller i gruppe. Det kan være skriftlige oppgaver, praktiske øvinger, muntlige framlegg, prosjekter, klinikker, ekskursjoner, rapporter, obligatorisk tilstedeværelse mm. I tillegg gjennomføres ulike typer tester. Målet er en balanse mellom oppgaver som krever at studentene søker og tilegner seg kunnskap, oppgaver hvor det skal anvendes resultater fra forskning og utviklingsarbeid, oppgaver med fokus på erfaringsnær opplevelse og refleksjon, og oppgaver som krever praktiske ferdigheter. Flere emner har obligatoriske studiekrav som må være godkjent før en får gå opp til eksamen eller gå ut i praksis. Jmfr. oversikt i skjemaformat her  

Studenter kan fremstille seg til den obligatoriske medikamentregningstesten 3 ganger. Hvis studenten ikke får godkjent studiekravet etter tre forsøk, får studenten ikke gå ut i praksis 2, og vil bli forsinket i sitt studieløp. Studenten vil da miste muligheten til å reise ut i internasjonal praksis. Studenten får mulighet til å avlegge ny(e) test(er) (maks 3), når de andre i kullet går ut i praksis 2. Hvis studenten ikke får godkjent medikamentregningstesten i løpet av de neste tre forsøkene, vil vedkommende miste studieretten på bachelorstudiet i sykepleie. Ikke møtt til test uten gyldig legeerklæring levert innen gjeldende frist, teller som brukt forsøk.  

Veiledning og refleksjon

Det gis veiledning i læringsprosessen. Hensikten er å stimulere til refleksjon og analytisk tenkning både i teoretiske og praktiske studier, for å gi hjelp til utvikling av faglig forståelse, integrering av ulike kunnskapsformer og utvikling av faglig skjønn i pasientnære praktiske handlinger. Refleksjon brukes som redskap i læringsprosessen. Målet er ikke refleksjon i seg selv, men klokskap i den konkrete situasjon. Materialet man reflekterer over kan variere i forhold til hovedfokus i oppgaven. Fokus kan være relasjonsaspekt, verdimessige og etiske spørsmål, det psykomotoriske aspekt, det affektive aspekt og det kognitive aspekt - som også favner faglig teori.

Gruppeprosess og studentoppfølging

Gruppesamarbeid er sentralt for å utnytte det potensialet for læring som ligger i dialogen i den sosiale prosessen. Deltagelse i gruppesamarbeid er obligatorisk hele 1.studieår og i deler av 2. og 3. studieår. Studentoppfølging sikres ved at alle studenter til enhver tid har gruppeveileder, praksisveileder og/eller en oppnevnt kontaktlærer.

Obligatorisk deltaking og selvstudier

Studiet har en rekke arbeidsformer som er obligatoriske:

- Veiledning i teoretiske studier

- Veiledet praksis

- Observasjonspraksis

- Demonstrasjoner

- Skriftlig arbeid og digitale innleveringer

- Muntlig framstilling

- Prosjektarbeid

- Medstudentrespons, både skriftlig, muntlig og digitalt

- Klinikker

- Ferdighetstrening og simulering

- Gruppearbeid

- Refleksjonsnotater

- Selvevaluering

- Seminarer

Ved demonstrasjoner, ferdighetstrening, simulering og klinisk veiledet praksis, kreves 90 % tilstedeværelse.

Hvis studenten uteblir fra de delene av studiet som er obligatoriske, vil det få konsekvenser. Der det er mulig, vil studenten få supplerende studieoppgaver. Der det ikke er mulig vil studenten bli trukket fra den forestående eksamen. Da blir konsekvensen at studenten må gjennomføre den aktuelle delen av programmet med neste kull. Det kan gi forsinkelser i studiet.

I tillegg forventes oppmøte på forelesninger og selvstudier slik at studieinnsatsen blir minst 40 timer pr uke. Det forventes også at studentene har PC og lærer seg å anvende digitale verktøy. Det gjelder f.eks. HSHs læringsplattform (Fronter), IKT-verktøy for sykepleie dokumentasjon, praktiske prosedyreverktøy (PPS) og bibliotekdatabaser.

På bibliotekets sider finnes pensumlitteratur og ressurssider for helsefag, oppgaveskriving og bruk av referanser. Studentene forventes å delta på opplæring i å søke litteratur i databaser og å anvende ulike kilder på riktig måte.

Det forventes også at studentene bruker studentportalen aktivt http://www.hsh.no/studentportal.htm , og setter seg inn i lover, forskrifter og retningslinjer som gjelder studiet.

FoU-basering:

Det er et mål at studentene skal utvikle analytisk og kritisk reflekterende tenkning samt evne til selvstendige vurderinger. For å nå målet legger utdanningen opp til forskningsbasert undervisning. Det innebærer at undervisningen skal avspeile en forskningsmessig måte å nærme seg problemstillinger og faglige temaer på. Fagtilsatte som driver forskning og utviklingsarbeid (FoU) skal formidle sin kunnskap til studentene, det gjelder både forskningstema, bruk av teori og forskningsmetode. De skal også veilede studenter som arbeider med bacheloroppgaver. All undervisning skal, om mulig, bygge på ny forskning og studenten skal selv lære å søke ny relevant forskningslitteratur og bruke forskningsbasert kunnskap i sine arbeider.

Studentene skal lære vitenskaplig metode og anvende denne både i oppgaver og i bacheloroppgaven. De skal reflektere, vurdere og argumentere for valg på basis av forskningslitteratur og/eller systematiserte erfaringer. Studenten skal også gjøre rede for etiske betraktninger og betenkninger i oppgaver/prosjekter. For å få erfaring med hvordan sykepleiepraksis kan forbedres, skal veiledning i studentgrupper fokusere på forbedringsmuligheter i praksisfeltet. I tillegg skal studentene lære å søke og anvende forskning for å belyse praktiske problemstillinger og bidra til forbedring av praksis. En aktuell metode er at studenten deltar i utviklingsprosjekter i definerte praksisperioder.

Praksis:

Hensikten med praksisstudiene er at studenten skal integrere de ulike kunnskapsformene og tilegne seg handlingskompetanse og handlingsberedskap. Den nyutdannede sykepleier skal kunne argumentere faglig for konkrete sykepleietiltak i kliniske pasientsituasjoner, samt gjennomføre og evaluere tiltakene. Kandidaten skal kunne analysere sykepleiefaglige utfordringer, reflektere over mulige sammenhenger og konsekvenser knyttet til ulike løsningsalternativ. Studenten skal reflektere over sykepleiers rolle og funksjon i en samfunnsmessig sammenheng. For å oppnå denne kompetansen, må praksisstudiene ha innhold, rammer og læringsutbytte som legger til rette for dette.

Studenten blir vurdert i forhold til forventet læringsutbytte for hvert enkelt praksisområde; sykehjem med fokus på grunnleggende behov, hjemmesykepleie, medisin, kirurgi, psykisk helsearbeid/helsevern og sykehjem/institusjon med fokus på langtidssyke. For vurdering av sykepleiefaglig utvikling brukes et forskningsbasert skjema (AssCE), sammen med nivåbeskrivelser (1-3) for praksis 1-6. Læringsutbyttebeskrivelser for hver praksistype finnes på de 6 forskjellige emneplanene for praksis.

Alle de 6 praksisene er obligatoriske og har egne eksamenskoder. Det er egne regler for frammøte og tilstedeværelse i praksis (se læreplan for praktiske studier).

Studenten må være forberedt på å gjennomføre praksis i distriktet (praksisplasser HSH har avtaler med), og følge kontaktsykepleiers turnus - både dag, kveld og natt. Studenten skal i snitt ha 30 t praksis pr uke, jevnt fordelt over antall praksisuker. Studenten kan ikke jobbe inn hele uker i praksis. Det forventes i tillegg minst 10 timer arbeid med teori og obligatoriske arbeider pr uke.

 

Medisinsk testing

Alle nye førsteårs bachelorstudenter innen sykepleie levere kopi av vaksinasjonsattest til studieadministrasjonen. Den skal vise at BCG-vaksinen er tatt. Dette må foreligge så snart som mulig, og før studenter går ut i praksisstudier.

Studenter må også fylle ut egenerklæringsskjema for tuberkulose og MRSA før praksis. Se mer informasjon her: Infoskriv om BCG og MRSA

Vurderingsordninger:

Vurderingsformene har to formål. De skal gi studentene tilbakemelding på hvor de står faglig og dermed legge til rette for forbedring, samtidig som de skal fortelle noe om studentenes læringsresultat.

Ved utdanningen er det lagt opp til varierte vurderingsformer. I mange av emnene er det studiekrav, som er oppgaver som ikke teller på karakteren, men som må være godkjent for at studenten skal kunne ta eksamen i emnet.

Resultatet av eksamen føres på vitnemålet som bestått/ikke bestått eller med bokstavkarakterer, fra A til F, der F er stryk (se eksamensforskrift og UHRs karakterbeskrivelse http://www.uhr.no/documents/Karaktersystemet_generelle_kvalitative_beskrivelser.pdf ). I teoretiske studier får studenten fortløpende vurdering i form av tilbakemelding på studiekrav og resultat av passeringstester.

Vurdering av veiledet praksis gjennomføres i samtaler mellom studenten, høgskolens fagtilsatte og sykepleier(e) i praksis med veiledningsansvar. Vurderingsresultatet dokumenteres i egne skjema for midtvurdering og sluttvurdering. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Mer informasjon om praksisvurdering finnes i læreplan for praktiske studier.

Informasjon om vurderingsordningene framgår av emneplanene og studieplanene og gjennomgås for studentene av emneansvarlig/kullkoordinator ved semesterstart. Se ellers Høgskolen Stord/Haugesunds eksamensforskrift for nærmere detaljer.

Det er progresjonskrav gjennom sykepleierstudiet. Det vil si at et emne eller studiekrav i et semester må være godkjent eller bestått for å kunne fortsette i studiet. Oversikt over vilkår for å bli vurdert og gå videre i bachelorstudiet i sykepleie ved HSH kan lastes ned i skjemaformat her

Internasjonalisering:

Sykepleierutdanningen prøver å stimulere studentene til interesse for globale helseproblem. Studenter som ønsker det får derfor mulighet til å studere deler av sykepleiestudiet i utlandet. Det er viktig at studentene får de nødvendige kunnskaper og ferdigheter de trenger for å møte pasienter fra ulike kulturer. Vårt studieprogram inneholder derfor temaer innen global helse.

I forkant av utreiser arrangeres seminar for å forberede studentene på hva de kan møte. Studieprogrammet fyller krav til EØS-direktiver for sykepleierutdanningen, slik at studenten har mulighet for å bli godkjent i et europeisk arbeidsmarked etter endt utdanning.

I sykepleierutdanningen er det aktuelt med internasjonalisering i praksisstudiet i hele eller deler av 5. semester. Vi har samarbeidsavtaler i rundt 20 land. Praksisen i utlandet blir godkjent som del av studiet ved HSH. Forutsetningen for å kunne reise ut i internasjonal praksis er at studenten har fulgt normert studieprogresjon og bestått alle eksamener til og med praksis 2, på våren i 4. semester. I tillegg legger vi til rette for at utenlandske studenter kan ta deler av utdanningen sin ved HSH. Du kan lese mer om HSHs utvekslingstilbud her.

Det tilbys forelesninger med gjesteforelesere fra samarbeidende institusjoner, og fra personal som driver med internasjonalt samarbeid.

Opptaksinformasjon:

Søknadsfristen er normalt 15. april for alle ordinære søkere. Sjekk gjeldende Søkerhandbok fra Samordna Opptak for verifisering av datoer. Se Samordna Opptak for mer informasjon om opptaksprosedyrer.

Søknadsfristen er normalt 1. mars for de som ønsker tidlig opptak / ønsker spesiell vurdering / har utenlandsk utdanningsbakgrunn / har Rudolf Steinerskole / har IB / søker på grunnlag av realkompetanse.

Opptakskrav:

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. For mer informasjon om realkompetanse se her.

 Politiattest

I Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler, kap.6, § 6-4 blir det slått fast at søkere til denne type utdanning må legge frem politiattest. Attesten skal brukes i forbindelse med praksisutplassering, og skal leveres senest ved fastsatt studiestart. Attesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Studenter som ikke har levert politiattest, får ikke gå ut i praksis.

Yrkesveier:

 Jobbutsikter etter fullført studium:

Sykepleierutdanningen gir mange og varierte muligheter for jobb i Norge og internasjonalt. Som sykepleier kan man arbeide i alle deler av helsetjenesten som for eksempel; på sykehjem, i hjemmesykepleie, med forebyggende helsearbeid både i offentlig og privat sektor, på sykehus, på helsesenter og ved legekontor, i bedriftshelsetjenesten offshore, i ambulansetjenesten, i misjonstjeneste, i internasjonale hjelpeorganisasjoner, med undervisning og veiledning med mer.

Det er stort behov for sykepleiere i dag og i årene fremover. Utdanningen kvalifiserer til et sikkert yrke, med mange muligheter og retninger for videreutvikling.

Videre studier:

Bachelorutdanning i sykepleie gir rett til å søke opptak på mastergrader og videreutdanninger i helsefag, både nasjonalt og internasjonalt.

HSH tilbyr flere aktuelle og etterspurte helsefaglige etter- og videreutdanninger: Bl.a. Rusproblematikk, Pedagogisk veiledning av helsefagstudenter i praktiske studier, Psykisk helsearbeid, Videreutdanning i pleie og behandling av kroniske sår, Videreutdanning i eldre, helse og samfunn, Psykososialt arbeid for barn og unge, Videreutdanning i Anestesi, Intensiv og Operasjon.

HSH tilbyr en egen masterutdanning i Klinisk helse- og omsorgsvitenskap.

Rammeplan:

Fra og med Kull 2008 følges Rammeplan for sykepleierutdanning, fastsatt 25. januar 2008 av Utdannings- og forskningsdepartementet. 

Løpende skikkethetsvurdering:

I følge "Forskrift om skikkethetsvurdering" 2006, skal løpende skikkethetsvurdering av alle studenter foregå gjennom hele studiet og det skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Se Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. 

Studieplan (studiemodell)

Emner for årskull 2016
Fra semester Tittel og kode Ant.
semester
Studie-
poeng
1 Sykepleie ved grunnleggende behov 2.1 SYKSB1021 1 20
1 Naturvitenskapelig emne med hovedvekt på anatomi og fysiologi 3.1 SYKSB1031 1 8
2 Praksisstudier med fokus på grunnleggende behov PRAKSB1001 1 12
2 Sykepleie ved spesielle behov innen medisin og kirurgi 2.2 SYKSB1022 1 13
2 Sykdomslære og farmakologi 3.2 SYKSB1032 1 7
Emner for årskull 2015
Fra semester Tittel og kode Ant.
semester
Studie-
poeng
1 Sykepleie ved grunnleggende behov 2.1 SYKSB1021 1 20
1 Naturvitenskapelig emne med hovedvekt på anatomi og fysiologi 3.1 SYKSB1031 1 8
2 Praksisstudier med fokus på grunnleggende behov PRAKSB1001 1 12
2 Sykepleie ved spesielle behov innen medisin og kirurgi 2.2 SYKSB1022 1 13
2 Sykdomslære og farmakologi 3.2 SYKSB1032 1 7
3 Sykdomslære og farmakologi 3.3 SYKSB2033 1 7,5
3 Sykepleie ved spesielle behov innen kommunehelsetjenesten og psykisk helse 2.3 SYKSB2023 1 22,5
4 Sykepleie og samfunnsvitenskapelige fag 4.1 SYKSB2041 1 6
4 Praksisstudier innen kirurgi PRAKSB3101 1 12
4 Praksisstudier innen medisin PRAKSB3102 1 12
4 Praksisstudier i psykisk helsearbeid/helsevern PRAKSB3103 1 12
4 Praksisstudier i hjemmesykepleie PRAKSB3104 1 12
4 Praksisstudier i sykehjem/institusjon, fokus på langtidssyke PRAKSB3105 1 12
4 Praksisstudier innen kirurgi PRAKSB2101 1 12
4 Praksisstudier innen medisin PRAKSB2102 1 12
4 Praksisstudier i psykisk helsearbeid/helsevern PRAKSB2103 1 12
4 Praksistudier i hjemmesykepleie PRAKSB2104 1 12
4 Praksisstudier i sykehjem/institusjon, fokus på langtidssyke PRAKSB2105 1 12
Emner for årskull 2014
Fra semester Tittel og kode Ant.
semester
Studie-
poeng
1 Sykepleie ved grunnleggende behov 2.1 SYKSB1021 1 20
1 Naturvitenskapelig emne med hovedvekt på anatomi og fysiologi 3.1 SYKSB1031 1 8
2 Praksisstudier med fokus på grunnleggende behov PRAKSB1001 1 12
2 Sykepleie ved spesielle behov innen medisin og kirurgi 2.2 SYKSB1022 1 13
2 Sykdomslære og farmakologi 3.2 SYKSB1032 1 7
3 Sykdomslære og farmakologi 3.3 SYKSB2033 1 7,5
3 Sykepleie ved spesielle behov innen kommunehelsetjenesten og psykisk helse 2.3 SYKSB2023 1 22,5
4 Sykepleie og samfunnsvitenskapelige fag 4.1 SYKSB2041 1 6
4 Praksisstudier innen kirurgi PRAKSB2101 1 12
4 Praksisstudier innen medisin PRAKSB2102 1 12
4 Praksisstudier i psykisk helsearbeid/helsevern PRAKSB2103 1 12
4 Praksistudier i hjemmesykepleie PRAKSB2104 1 12
4 Praksisstudier i sykehjem/institusjon, fokus på langtidssyke PRAKSB2105 1 12
4 Praksisstudier innen kirurgi PRAKSB3101 1 12
4 Praksisstudier innen medisin PRAKSB3102 1 12
4 Praksisstudier i psykisk helsearbeid/helsevern PRAKSB3103 1 12
4 Praksisstudier i hjemmesykepleie PRAKSB3104 1 12
4 Praksisstudier i sykehjem/institusjon, fokus på langtidssyke PRAKSB3105 1 12
5 Praksisstudier innen kirurgi PRAKSB4101 1 12
5 Praksisstudier innen medisin PRAKSB4102 1 12
5 Praksisstudier i psykisk helsearbeid/helsevern PRAKSB4103 1 12
5 Praksisstudier i hjemmesykepleie PRAKSB4104 1 12
5 Praksisstudier i sykehjem/institusjon, fokus på langtidssyke PRAKSB4105 1 12
6 Praksisstudier innen kirurgi PRAKSB5101 1 12
6 Praksisstudier innen medisin PRAKSB5102 1 12
6 Praksisstudier i psykisk helsearbeid/helsevern PRAKSB5103 1 12
6 Praksisstudier i hjemmesykepleie PRAKSB5104 1 12
6 Praksisstudier i sykehjem/institusjon, fokus på langtidssyke PRAKSB5105 1 12
6 Praksisstudier innen kirurgi PRAKSB6101 1 12
6 Praksisstudier innen medisin PRAKSB6102 1 12
6 Praksisstudier i psykisk helsearbeid/helsevern PRAKSB6103 1 12
6 Praksisstudier i hjemmesjukepleie PRAKSB6104 1 12
6 Praksisstudier i sykehjem/institusjon, fokus på langtidssyke PRAKSB6105 1 12
6 Sykepleie, forskning og fagutvikling (Bacheloroppgave) SYKSB3001 1 12
6 Sykepleie og samfunnsvitenskapelige fag, 4.2 SYKSB3042 1 12
Emner for årskull 2013
Fra semester Tittel og kode Ant.
semester
Studie-
poeng
1 Anatomi, fysiologi, mikrobiologi, hygiene SYKSB1005 1 7
1 Sykepleie ved grunnleggende behov SYKSB1006 1 20
2 Helsefremmende og forebyggende sykepleie til mennesker i alle aldre SYKSB1004 1 21
2 Praksisstudier med fokus på grunnleggende behov PRAKSB1001 1 12
3 Sykdomslære, patologi og farmakologi SYKSB2005 1 11
3 Sykepleie ved spesielle behov SYKSB2006 1 16
4 Sykepleie og samfunnsvitenskapelige fag SYKSB2001 1 16
4 Sykepleie ved spesielle behov til pasienter i et langtidsperspektiv SYKSB2003 1 5
4 Praksisstudier innen medisin PRAKHB2102 1 12
4 Praksisstudier innen kirurgi PRAKSB2101 1 12
4 Praksisstudier innen medisin PRAKSB2102 1 12
4 Praksisstudier i psykisk helsearbeid/helsevern PRAKSB2103 1 12
4 Praksistudier i hjemmesykepleie PRAKSB2104 1 12
4 Praksisstudier i sykehjem/institusjon, fokus på langtidssyke PRAKSB2105 1 12
5 Praksisstudier innen kirurgi PRAKSB4101 1 12
5 Praksisstudier innen medisin PRAKSB4102 1 12
5 Praksisstudier i psykisk helsearbeid/helsevern PRAKSB4103 1 12
5 Praksisstudier i hjemmesykepleie PRAKSB4104 1 12
5 Praksisstudier i sykehjem/institusjon, fokus på langtidssyke PRAKSB4105 1 12
6 Praksisstudier innen kirurgi PRAKSB5101 1 12
6 Praksisstudier innen medisin PRAKSB5102 1 12
6 Praksisstudier i psykisk helsearbeid/helsevern PRAKSB5103 1 12
6 Praksisstudier i hjemmesykepleie PRAKSB5104 1 12
6 Praksisstudier i sykehjem/institusjon, fokus på langtidssyke PRAKSB5105 1 12
6 Praksisstudier innen kirurgi PRAKSB6101 1 12
6 Praksisstudier innen medisin PRAKSB6102 1 12
6 Praksisstudier i psykisk helsearbeid/helsevern PRAKSB6103 1 12
6 Praksisstudier i hjemmesjukepleie PRAKSB6104 1 12
6 Praksisstudier i sykehjem/institusjon, fokus på langtidssyke PRAKSB6105 1 12
5 Sykepleie, forskning og fagutvikling (Bacheloroppgave) SYKSB3001 1 12
Emner for årskull 2012
Fra semester Tittel og kode Ant.
semester
Studie-
poeng
1 Anatomi, fysiologi, mikrobiologi, hygiene SYKSB1005 1 7
1 Sykepleie ved grunnleggende behov SYKSB1006 1 20
2 Helsefremmende og forebyggende sykepleie til mennesker i alle aldre SYKSB1004 1 21
2 Praksisstudier med fokus på grunnleggende behov PRAKSB1001 1 12
3 Sykdomslære, patologi og farmakologi SYKSB2005 1 11
3 Sykepleie ved spesielle behov SYKSB2006 1 16
4 Sykepleie og samfunnsvitenskapelige fag SYKSB2001 1 16
4 Sykepleie ved spesielle behov til pasienter i et langtidsperspektiv SYKSB2003 1 5
4 Praksisstudier innen kirurgi PRAKSB2101 1 12
4 Praksisstudier innen medisin PRAKSB2102 1 12
4 Praksisstudier i psykisk helsearbeid/helsevern PRAKSB2103 1 12
4 Praksistudier i hjemmesykepleie PRAKSB2104 1 12
4 Praksisstudier i sykehjem/institusjon, fokus på langtidssyke PRAKSB2105 1 12
5 Praksisstudier innen kirurgi PRAKSB4101 1 12
5 Praksisstudier innen medisin PRAKSB4102 1 12
5 Praksisstudier i psykisk helsearbeid/helsevern PRAKSB4103 1 12
5 Praksisstudier i hjemmesykepleie PRAKSB4104 1 12
5 Praksisstudier i sykehjem/institusjon, fokus på langtidssyke PRAKSB4105 1 12
6 Praksisstudier innen kirurgi PRAKSB5101 1 12
6 Praksisstudier innen medisin PRAKSB5102 1 12
6 Praksisstudier i psykisk helsearbeid/helsevern PRAKSB5103 1 12
6 Praksisstudier i hjemmesykepleie PRAKSB5104 1 12
6 Praksisstudier i sykehjem/institusjon, fokus på langtidssyke PRAKSB5105 1 12
6 Praksisstudier innen kirurgi PRAKSB6101 1 12
6 Praksisstudier innen medisin PRAKSB6102 1 12
6 Praksisstudier i psykisk helsearbeid/helsevern PRAKSB6103 1 12
6 Praksisstudier i hjemmesjukepleie PRAKSB6104 1 12
6 Praksisstudier i sykehjem/institusjon, fokus på langtidssyke PRAKSB6105 1 12
5 Sykepleie, forskning og fagutvikling (Bacheloroppgave) SYKSB3001 1 12
Emner for årskull 2011
Fra semester Tittel og kode Ant.
semester
Studie-
poeng
1 Anatomi, fysiologi, mikrobiologi, hygiene SYKSB1005 1 7
1 Sykepleie ved grunnleggende behov SYKSB1006 1 20
2 Praksisstudier med fokus på grunnleggende behov PRAKSB1001 1 12
2 Helsefremmende og forebyggende sykepleie til mennesker i alle aldre SYKSB1004 1 21
3 Sykdomslære, patologi og farmakologi SYKSB2005 1 11
3 Sykepleie ved spesielle behov SYKSB2006 1 16
4 Sykepleie og samfunnsvitenskapelige fag SYKSB2001 1 16
4 Sykepleie ved spesielle behov til pasienter i et langtidsperspektiv SYKSB2003 1 5
4 Praksisstudier innen kirurgi PRAKSB2101 1 12
4 Praksisstudier innen medisin PRAKSB2102 1 12
4 Praksisstudier i psykisk helsearbeid/helsevern PRAKSB2103 1 12
4 Praksistudier i hjemmesykepleie PRAKSB2104 1 12
4 Praksisstudier i sykehjem/institusjon, fokus på langtidssyke PRAKSB2105 1 12
5 Praksisstudier innen kirurgi PRAKSB4101 1 12
5 Praksisstudier innen medisin PRAKSB4102 1 12
5 Praksisstudier i psykisk helsearbeid/helsevern PRAKSB4103 1 12
5 Praksisstudier i hjemmesykepleie PRAKSB4104 1 12
5 Praksisstudier i sykehjem/institusjon, fokus på langtidssyke PRAKSB4105 1 12
6 Praksisstudier innen kirurgi PRAKSB5101 1 12
6 Praksisstudier innen medisin PRAKSB5102 1 12
6 Praksisstudier i psykisk helsearbeid/helsevern PRAKSB5103 1 12
6 Praksisstudier i hjemmesykepleie PRAKSB5104 1 12
6 Praksisstudier i sykehjem/institusjon, fokus på langtidssyke PRAKSB5105 1 12
6 Praksisstudier innen kirurgi PRAKSB6101 1 12
6 Praksisstudier innen medisin PRAKSB6102 1 12
6 Praksisstudier i psykisk helsearbeid/helsevern PRAKSB6103 1 12
6 Praksisstudier i hjemmesjukepleie PRAKSB6104 1 12
6 Praksisstudier i sykehjem/institusjon, fokus på langtidssyke PRAKSB6105 1 12
5 Sykepleie, forskning og fagutvikling (Bacheloroppgave) SYKSB3001 1 12

Program sist oppdatert: 15.02.2017, kl.: 09.43

Sida ble sist oppdatert: 02.08.2017